Gode spørsmål - utopiske svar

Skoledebatten har rast før. Bare synd at Nils Christie ikke trakk andre konklusjoner av kritikken sin.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

Les også: dagbladet.no/sakprosa

Send inn dine favoritter til sakprosa@dagbladet.no

På 1970- og 80-tallet var skolen under et voldsomt angrep. Den politiske venstresiden ville avskaffe den tradisjonelle skolen. Angrepet gikk ut over både mål og metoder. Karakterer, eksamen, fag, opptakskrav, kunnskapsmål og faglærere. Alt skulle ut. Skolen skulle være et sted å være, ikke bare et sted å lære.

Blant de sterkeste kritikerne var Nils Christie, en av Norges to viktigste kriminologer. Han ønsket, slik mange så det, å avskaffe hele skolen.

Han ønsket at skolen skulle bli et samfunn i miniatyr, der barn lærte mens de arbeidet, drev sin egen husholdning og tjente til livets opphold. En slags livets skole, der lærerne også skulle være produkter av dette liv: Gjennomsnittsmennesker som kunne veilede og være forbilder for elevene på godt og vondt. Han var sterkt kritisk til den teoretiske «fagskolen» og ville knuse «gymnasenes makt over grunnskolen». Ingen skulle nektes adgang noe sted, selv ikke til universitetet.

«Hvis skolen ikke fantes» vakte stor debatt og er representativ for sin tid, men fikk den stor innflytelse?

Les artikkelen gratis

Logg inn for å lese eldre artikler. Det koster ingenting, gir deg tilgang til arkivet vårt og sikrer deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker informasjonskapsler (cookies) og dine data til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer