Gode spørsmål til steingrunn

Intuitivt er vi alle enige om at personvernet må gjelde uavhengig av om vi kommuniserer på nett eller med sneglepost.

Leder

- Det er høyst forståelig at det stilles spørsmål, sa E-tjenestesjef Kjell Grandhagen til Aftenposten på søndag.

Grandhagen har endelig gjort runden i media etter at presset har økt for å få svar om Norges rolle i overvåkningen av nettet.

- Det kan stilles hundrevis av slike spørsmål knyttet til E-tjenestens kilder, metoder og kapasiteter, la han til.

- ... som hver for seg er gode, legitime spørsmål, fortsatte han.

Men svarene, de kan vi ikke få uten å blottlegge hele Norges sikkerhetsinfrastruktur for all verdens terrorister og dermed undergrave rettsstaten.  

Etterretningen har for lengst forskanset seg bak denne argumentasjonen. Vi er nødt til å inngå et kompromiss mellom behovet for overvåkningen som er nødvendig av hensyn til rikets sikkerhet, og personvernet. Det kompromisset er ivaretatt godt i Norge, blir vi fortalt uten å få se bevisene. Kontrollbehovet er tilfredsstilt med EOS-utvalget.

Men det har vært reist spørsmål om hvorvidt EOS-utvalget er juridisk uavhengig nok, og om evnen til å kontrollere Etterretningen mens hendelsene forløper står sterkt nok.

Uavhengig av den formelle rollen til EOS-utvalget, har en klar svakhet med at det er Stortingets oppgave å vokte vokterne når det kommer til overvåkning kommet fram i sommer: ferien er lang på Stortinget. Det er ikke det at utvalget ikke vil iverksette nye granskninger i lys av Snowdens avsløringer. De må bare vente til ferien er over.

Det er ikke holdbart i en potensielt betent sak som denne. Oppmerksomheten er der nå. Valgkampen er nå.  

Trine Skei Grande og Rebekka Borsch skriver i Aftenposten i dag at de vil innlemme digitale rettigheter i den nye Grunnloven. Det er utaktisk av to grunner. For det første vil sannsynligvis ikke et grunnlovsforslag som fremmes i neste stortingsperiode tre i kraft før slaget allerede har stått om disse spørsmålene.  

For det andre hersker det allerede enighet om hvilket hensyn som er viktig å ivareta i ethvert demokratisk overvåkningsregime: personvernet. Det har til og med allerede sterke lovhjemler - retten til privatliv er hjemlet i norsk lov gjennom Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen. Grunnloven har paragrafen om lovstridig husransakelse. Og det grunnlovsmessige personvernet kan styrkes i neste stortingsperiode — med eller uten en klausul som hjemler datainnsamling ved lov.

Problemet er at når det kommer til overvåkning, later det til at ny teknologi ofte unndrar seg gammel lovgivning. Vi har lenge hatt sterke forbud mot å lese andres brev i dette landet — hvorfor måtte vi vente på en presisering før det var tydelig at forbudet også gjelder epost?

Det vil være lurere av Skei Grande og Borsch å ta til orde for en mer prinsipiell utforming av de bestemmelsene vi allerede har som skal sikre personvern og privatliv.

Intuitivt er vi alle enige om at personvernet må gjelde uavhengig av om vi kommuniserer på nett eller med sneglepost. Den teknologinøytraliteten bør speiles av lovverket.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.