Gode ting i vente

Årets sommer står til laud og vel så det for Knut Schreiner.

-  Én ting som er viktig for at sommeren skal bli bra, er at du har noe å glede deg til til høsten. Sommeren er ei tid med mange skuffelser, været kan være dårlig eller du kan bli skuffet i kjærligheten, det er bøker du ikke får lest og så videre. Det aller verste er å være blakk og gå en usikker høst i møte, sier Knut Schreiner. Det gjør ikke han.

I august legger han og resten av Euroboys ut på en norgesturné som varer fram til oktober.

Deretter går han i studio med Turboneger for å spille inn oppfølgeren til fjorårets «Scandinavian Leather». Men i sommer handler det først og fremst om Euroboys.

-  Turboneger har tatt «industrisemester», opplyser Schreiner.

Råere stemning

Euroboys-låten «One Way Street» fra albumet «Soft Focus», som kom i juni, spilles på tung rotasjon på MTV og radio, og Euroboys bruker sommerdagene til å øve foran turneen.

-  Det blir sju personer på scenen og mye lyd, vi prøver å få til en litt mørkere og råere stemning live enn på plata, sier Schreiner.

I løpet av sommeren har Schreiner også rukket å produsere ei plata med bandet Tellusalie. Det er noe han kan komme til å gjøre mer av, hvis muligheten byr seg.

-  Det kommer helt an på hvordan det går med min egen musikk, foreløpig har jeg mer enn nok med Turboneger og Euroboys, men jeg kunne absolutt tenke meg å produsere mer hvis jeg har tid og kommer over noe jeg virkelig tenner på, sier Schreiner.

Stor konsertopplevelse

Han er fortsatt litt preget av å ha opplevd Brian Wilson live i Konserthuset fredag kveld.

-  Han er et av mine musikalske forbilder. Det var en stor opplevelse, helt klart et av høydepunktene i sommer.

Schreiner har ellers ikke det samme fanatiske forholdet til sommeren som så mange andre.

-  Fram til jeg var 16-17 år var sommerferien ensbetydende med hytta på Vestlandet; jeg har mange gode minner derfra. I virkeligheten regnet det sikkert 80 prosent av tida, så jeg fikk mye tid til å spille gitar. Folk som driver med musikk er vant til å jobbe når andre har fri, og når vi for eksempel er på turné betyr det ingenting om det er mandag eller fredag, det blir fet konsert og fest uansett. Men det er litt forskjell på folk om sommeren, da svetter norske metal band rundt på festivaler i Mellom-Europa, mens kultureliten koser seg på Gamle Ormelet og Wrightegården.

Nok sutring

Den siste tida har en debatt om softrock versert i blant annet Dagbladets spalter. Blant andre har sosiolog og skribent Kjetil Rolness og tidligere Beat-redaktør Tom Skjeklesæther luftet sine synspunkter om temaet. På dagens debattsider her i avisa er det musiker Rolf Graf som får utløp for sine meninger.

-  For generasjonen til Graf og Skjeklesæther er musikk en viktig måte å uttrykke identitet på, i motsetning til dagens unge, som har en mye mer eklektisk tilnærming til musikk og fyller iPodene sine med Beyoncé, The Hives og Dimmu Borgir. Så for meg er hele problemstillingen litt utgått på dato. Både Graf og Skjeklesæther har softrockalibiet i orden: Skjeklesæther med den tradisjonstro og countryfiserte vestkystrocken fra begynnelsen av 70-tallet, som for eksempel Linda Ronstadt, og Graf med den hvite soulfunken fra Los Angeles på 80-tallet, som for eksempel sein Doobie Brothers, så det er overhodet ingen grunn til å sutre, mener Schreiner som likevel synes det er morsomt å følge debatten.

-  Men Skjeklesæther og Beat-miljøet hadde definitivt en attitude på 80-tallet og vi hata dem fordi de ikke skrev om Turboneger. På den annen side var den eneste måten å unngå å bli behandlet som dritt på i gitarbutikker på 80-tallet å spille i Lava. De fortjener egentlig litt tyn, begge to, synes jeg, men Skjeklesæther har kanskje vært tyna nok, mener Knut Schreiner.

Se også side 42

LAUD: Schreiner er fornøyd med sommeren.
GOD PÅ GØY: Knut Schreiner har «industrisemester» fra Turboneger. - Jeg er ikke så flink til å slappe av, men god til å ha det gøy, sier Schreiner.