Godkjent kopi

Fine skjorter, lekre biler og en knakende god historie.

Terning4 Premiere på TV2 i kveld kl. 21.40. TV: Hvis ikke «Life on Mars» allerede hadde vært laget, ville den amerikanske versjonen vært et friskt pust fra 70-tallet. Når den likevel er verdt å få med seg, sier det en del om både selve grunnideen og hvor frydefullt det er å se New York gjenskapt i all sin storhet – 1970-åra er som kjent det beste tiåret noensinne.

For dere som har sovet i tv-timen: «Life on Mars» handler om etterforskeren Sam Tyler som blir påkjørt av en bil og våkner i 1973. Han er fortsatt politimann, men alt er så underlig, som gamle Obstfelder ville sagt. Tylers oppvåkning i Manchester er et av de mest magiske tv-øyeblikkene fra de siste åra og det er en glede å følge den samme oppstandelsen på nedre Manhattan, også, akkompagnert av samme Bowie-låt, men med heftigere biler og mer funky gateliv. Det kan debatteres hvilket land som hadde den beste musikken i 1973, men bilene var hakket tøffere i USA. Og nedre Manhattan spilte minst én divisjon over Manchester.

Vi får dessuten en liten meta-ironisk «politiseriefaglig» påminning om at britene muligens laget den beste rocken når «Baba O’Riley» dukker opp på lydsporet – ja, for hva hadde vel «CSI» vært uten The Who!

For gammel?

John Simm hadde hovedrollen i BBC-versjonen og irske Jason O’Mara («Grey’s Anatomy», «The Agency») er ikke John Simm, men han er ikke dårlig, heller, og vi skal ikke holde det smukke utseendet mot ham. For å gi oss den rette 70-tallsfølelsen har man til gjengjeld hyret inn Harvey Keitel («Mean Streets», «Taxi Driver») som den bøllete, sleivkjefta sjefen til Tyler. Keitel er et ikon, men han er ikke like dyrisk eksplosiv som Philip Glenister, og muligens noe for gammel – mannen fylte 70 i mai.

En annen planet

Hovedkonflikten i serien finner vi mellom Tyler og Keitels Gene Hunt, men flere av de andre karakterene bidrar til tidskoloritten. Den kotelettbehengte Michael Imperioli («Sopranos») og de andre gutta markerer den barske og sexistiske atmosfæren, mens Gretchen Mol, som enslig politikvinne og Tylers nærmeste venn, understreker at holdninger og kjønnsroller er i stadig utvikling.

«Life on Mars» gir mange av de samme tidsreisegledene som «Mad Men».