BRÅK: I Dagbladets uhøytidelige blindtest av den franske strømmetjenesten Qobuz ble Mastodon strømmet i full cd-kvalitet klart foretrukket framfor en komprimert versjon, der lyden ble beskrevet som «bråkete» og «slitsom». Her vokalist og bassist Troy Sanders under Norwegian Wood i 2011. Foto: SCANPIX
BRÅK: I Dagbladets uhøytidelige blindtest av den franske strømmetjenesten Qobuz ble Mastodon strømmet i full cd-kvalitet klart foretrukket framfor en komprimert versjon, der lyden ble beskrevet som «bråkete» og «slitsom». Her vokalist og bassist Troy Sanders under Norwegian Wood i 2011. Foto: SCANPIXVis mer

Godlyd i nettskyen

Qobuz er tidlig ute med strømming i cd-kvalitet. Vi har testet den franske musikktjenesten.

Vi er hekta på høydefinisjon. Det er alment opplest og vedtatt at et høyoppløst bilde gir større filmopplevelser. Derfor handler vi Blu-ray og leier film på nettet i hd-kvalitet, før vi benker oss i hjemmekinoen med 60 tommers flatskjerm eller hd-projektor og to meters rammelerret.

Men når gjelder musikk, er det visst ikke så nøye. Vi ripper cd-platene i mp3, lar oss avspise med komprimert lyd hos nettets mest populære musikktjenester, og spiller det hele av på enkle avspillere forkledt som designmøbler.

Det er, for å sette det knallhardt på spissen, som å se film på VHS i 2012.

DETTE VIL den franske musikktjenesten Qobuz gjøre noe med. Det har lenge vært mulig å kjøpe musikk for nedlasting i cd-kvalitet og høyere hos nettbutikker som HDtracks og norske Gubemusic, men Qobuz er meg bekjent den første musikktjenesten som gjør det mulig å abonnere på strømming med full cd-kvalitet.

Med tjenestens dyreste abonnement, kalt «Hi-fi», får man ubegrenset strømming i cd-kvalitet til PC/Mac, iOS og Android for vel 220 kroner i måneden.

Her får du altså et gigantisk cd-bibliotek i nettskyen, minus plast og papir.

Man får ikke eiergleden ved en vegg full av fine plater, eller innsikten som følger med å lese i tekstheftet mens man lytter. Men man får altså lyden.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Det er unektelig en hake at tjenesten bare er tilgjengelig på fransk, men med litt kjapp bruk av Google Translate er man raskt i gang. Jeg benyttet meg av tilbudet om et døgns gratis prøveabonnement, lastet ned Qobuz' desktop-applikasjoner for PC og Mac, samt iPad-appen, og spilte FLAC i 16 bits/44,1 kHz oppløsning i løpet av få minutter.

UTVALGET ER SOLID i noen sjangre, som jazz og klassisk, men langt svakere i andre. Informasjonsdesignet er heller ikke all verden. Eiere av tidligere årganger franske biler vet hva jeg snakker om. All musikk er heller ikke tilgjengelig i cd-kvalitet, ganske enkelt fordi Qobuz er prisgitt hva plateselskapene er villige til å tilgjengeliggjøre.

Er det verdt prisen? Er det i det hele tatt mulig å høre forskjell på komprimert musikk i relativt høy kvalitet og ukomprimert cd-lyd?

SELV BLANT AUDIOFILE på nettet går debatten høyt. Noen snakker om «placeboeffekt». Andre tror, nei, for pokker, vi vet, at høyre oppløsning gir en bedre lydopplevelse med større nyanserikdom, mer troverdig gjengivelse av instrumentdetaljer, økt dynamisk rekkevide og en form for ro i lydbildet som gjør det mer behagelig å lytte lenge til.

Jeg bestemte meg for å utsette meg for det audiofile metodikkpolitiets vrede ved å gjøre en høyst uvitenskapelig test på et par musikkyndige kolleger. Opplegget var såre enkelt. Jeg spilte av et utvalg musikkstykker via et par Bose QuietComfort 3 hodetelefoner rett ut av hodetelefonutgangen på jobb-pcen. Knapt et optimalt oppsett for en test av lydkvalitet, men til gjengjeld et ganske realistisk lyttescenario.

Ville de klare å plukke hvilke kutt som var FLAC fra Qobuz og hvilke som var komprimert 256 kbps AAC fra Wimp?

FRANSK: Dagbladet har ikke funnet knappen som eventuelt gir den franske musikktjenesten i engelsk språkdrakt. Men etter litt bruk av Google Translate var vårt testpanel raskt i gang med strømming i FLAC-format med lyd i full cd-kvalitet.
FRANSK: Dagbladet har ikke funnet knappen som eventuelt gir den franske musikktjenesten i engelsk språkdrakt. Men etter litt bruk av Google Translate var vårt testpanel raskt i gang med strømming i FLAC-format med lyd i full cd-kvalitet. Vis mer

JEG PASSET PÅ at utgangsvolumet på begge avspilte versjoner var det samme. Remastringer ble unngått. De to visste selvsagt aldri hvilken versjon som kom når. Om de hørte forskjell? Ja, faktisk.

- Det må være denne siste som er FLAC. Du hører klirringen og skrapingen i gitarstrengene på en måte du ikke gjør i den andre.

MIN ENE KOLLEGA hadde nettopp plukket riktig versjon av David Crosbys «Tracks in the Dust». Den andre klarte det ikke. Men begge hørte hvilken som var FLAC-versjonen av Dave Brubecks liveplate fra Carnegie Hall. Et kutt fra Neil Youngs «On The Beach» ble også korrekt identifisert av begge. Det samme gjentok seg med Rick Ross og Mastodon. Sluttresultatet av den uhøytidelige testen: FLAC ble korrekt identifisert i åtte av ti tilfeller.

Djevelen var, som alltid, i detaljene.

Det var i gjengivelsen av de små nyansene, som realismen i gjengivelsen av applaus, eller hvor ryddig et Wurlitzer-piano ble gjengitt under Neil Youngs gitarkaskader, at det mer høyoppløste FLAC-formatet utmerket seg.

Begge beskrev også lydbildet på de komprimerte filene som mer «slitsomt», spesielt med Mastodon og Rick Ross.

UTFALLET av en såvidt uhøytidelig test må selvsagt tas med en neve salt. I den grad testresultatet er troverdig, viser det at forskjellene mellom cd-kvalitet og lavere opppløsning er relativt små, men ikke så små at det vil være umulig for en kritisk musikklytter å fange dem opp. Men spørsmålet er ikke om man kan høre forskjell.

Spørsmålet er hvor mange som bryr seg.

Musikktilbyderne regner iskaldt på merkostnader mot et sannsynlig antall abonnenter. På spørsmål fra meg svarer Spotify at selskapet ikke har planer om å tilby cd-kvalitet med det første, mens Wimps Sveinung Rindal opplyser at selskapet vurderer det på deler av katalogen:

- For de aller fleste er avspilling i den beste kvaliteten vi tilbyr i dag mer enn godt nok. Men det er en gjeng audiofile mennesker, og de er jo heller ikke få, som både krever mer og er villige til å betale for det. Vi vurderer å tilrettelegge for høyere kvalitet innenfor deler av katalogen vår. Det aller meste vil uansett være uinteressent å tilby i FLAC-format,  både grunnet kostnader forbundet med det, og fordi det ikke vil være etterspørsel. I første omgang ser vi på muligheter for jazz- og klassiskutgivelser fra utvalgte selskaper, sier Rindal

KOSTNADENE det siktes til, må primært være lagringsplass, datakraft og båndbredde. Men teknologiindustriens lover tilsier at disse kostnadene faller mot null. Spørsmålet er om musikktilbydere, plateselskap og rettighetshavere har råd til å la være å tilby strømming i høyere kvalitet.

Det er trolig en ganske stor gjeng der ute som gladelig betaler noen hundrelapper i måneden for den riktige pakken, og jeg kjenner noen artister og låtskrivere som gjerne vil ha sin del.