Godlynt og ganske morsomt fra «Spinal Tap»-veteran

Liksomdokumentariske «Family Tree» kommer fra mannen som drev med sånt lenge før Ricky Gervais kom på banen.

SNÅLINGER: Chris O'Dowd (i midten) spiller hovedrollen i «Family Tree». Foto: C More.
SNÅLINGER: Chris O'Dowd (i midten) spiller hovedrollen i «Family Tree». Foto: C More.Vis mer

TV: Hvordan får man plass til flest mulig eksentriske engelskmenn i en åtte episoders komiserie? Jo, man lar en arbeidsløs 30-åring ved navn Tom Chadwick (Chris O'Dowd) begynne å granske sin egen slekt.

Det starter i utkanten av London, der Toms far (Michael McKean) bor sammen med sin moldoviske kone, som lager elendig mat og er eksentrisk på mer østeuropeisk vis. Faren liker best å sitte foran TV-en og se gamle britiske komiserier med svært folkelig humor.

Toms søster Bea (Nina Conti) er buktaler og har alltid en snakkende ape kalt Monk ved sin side. Dette skyldes at da Bea var liten, så hun en lundefugl onanere. Hun sluttet å snakke og terapeuten anbefalte buktaling, men ingen forutså at Monk skulle være så frittalende. Tom har også en venn, den alltid like klønete Pete.

Komiske forfedre
Dette er gjennomgangsfigurene, men persongalleriet utvides betraktelig etter at Tom arver en kiste fylt med diverse gjenstander av din grandtante Victoria. Gamle fotografier og klesplagg medfører utflukter til Brighton og andre steder der Chadwick-slekta har gjort seg bemerket, som regel på komisk vis.

Og da snakker vi om en annen type komikk enn den Toms far har samlet på dvd.

Hjernen bak «Family Tree» er nemlig ingen ringere enn Christopher Guest, mannen som drev med «mockumentary» lenge før Ricky Gervais og gjengen kom på banen. Han var medforfatter og spilte gitarist i «Spinal Tap» og siden har han fulgt opp med særpreget satire i filmer som «Best in Show» og «A Mighty Wind».

Sliten sjanger
Det må sies at den liksomdokumentariske komiserien («The Office» og utallige etterliknere) begynner å bli en sliten sjanger. Det er lett å falle i fella og tro at halvsnåle typer som i fullt alvor snakker om hvor stolte de er av sine patetiske yrker og hobbyer, kan bære en hel TV-serie.

«Family Tree» er på ingen måte fri for dette, men er samtidig mer livsglad enn ondsinnet. Dialogene er i stor grad improvisert fram og Christopher Guest og skuespillerne klarer å tilføre rollefigurene en viss dybde under all alt det eksentriske.