Godt år for ordet

I Norge går også det trykte ord så det suser, og det er ikke bare et resultat av gode konjunkturer. I dag offentliggjøres avisenes opplagstall for 1997 og de vil vise en totaloppgang på over en prosent. Det er oppsiktsvekkende for en industri som allerede ligger i verdenstoppen. I januar fortalte ukepressen om god framgang og både aviser og ukeblader hadde til dels betydelig økning i annonseomsetningen i 1997.

  • I 1996 registrerte man en ørliten tilbakegang, men nå noterer de fleste avisene framgang. I fjor var nedgangen i opplaget til de to store løssalgsavisene delvis stanset, men fortsatt gjenstand for en viss bekymring. Frykten for svenske og danske tilstander på dette markedet er nå borte.
  • En prosents opplagsøkning er kanskje ikke så mye, men i dagens mediesituasjon er det beroligende. Nordmenn er verdens største aviskonsumenter. Der iallfall, ligger vi foran Japan og Finland. Det har åpenbare årsaker, som at det er langt mellom tettstedene og at hvert av dem har sine kommunestyrer, kulturevenementer og kjøttdeigpriser.
  • I et litt mer ustabilt ukebladmarked står tvilen stadig mellom aktuell reportasje og det velkjente forbrukerstoffet. Norsk Ukeblad sliter litt i motbakke, men de to konkurrentene Allers og Hjemmet viser framgang. Det er fagbladene og særlig kvinnebladene som gjør det best. KK og Det Nye har betydelig framgang - henholdsvis 6 og 12 prosent - og det litt mer up-market-prosjektet Henne er nå oppe i 60000 eksemplarer med en økning på 16 prosent.

At det trykte ord står så sterkt i en tid med så store utfordringer fra de elektroniske mediene er kulturpolitisk særdeles tilfredsstillende og vitner om en mangfoldig informasjons- og meningsformidling. I årevis har vi levd med frykten for nedgang i avis- og magasinlesning. I USA vokser det opp nye generasjoner som aldri ser en avis, i Storbritannia går det både opp og ned, i Sverige fortsetter opplagsraset i Expressen, i Danmark har man nå bare om lag 30 aviser igjen, mens vi her i Norge har omtrent like mange som vi hadde etter annen verdenskrig.

Dagsavisene og ukebladene klarer seg også bemerkelsesverdig godt i det nye reklamemiljøet skapt av kommersielle radio- og tv-stasjoner. Det forklares selvsagt med gode konjunkturer og stor kjøpekraft. I merkevaresektoren, som er den naturlige å sammenlikne i, har avisene økt sin omsetning samlet med fire prosent. Her har Dagens Næringsliv økt med 41 prosent, Dagbladet 32 og VG 11 prosent. Ukeblad-ene har en økning på 10 prosent.