Godt Bethalt

Et sted inne i «Comfort of Strangers» ligger det gjemt et riktig bra album.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

CD: Først på spor fire, «Rectify», begynner «Comfort of Strangers» å ta form, det er taktskifter, plystring og alle gode ting. Fram til den låta stoler Orton og produsent Jim O\'Rourke i overkant på låtmaterialet, og på at piano, akustisk gitar, trommer, bass og sår kvinnevokal skal gjøre jobben alene. De tre første låtene spilles rett fram, uten krimskrams av noe slag, og det er et modig valg, om enn noe kjedelig. Men når O\'Rourke og Orton begynner å plystre, da skjer det ting, da åpner plata seg med ett.

Enkelt og pompøst

«Comfort of Strangers» er Ortons fjerde album, og de gamle elektronikataktene er helt borte. Det som ikke er borte, er en singer/songwriter som lett kombinerer det enkle og det pompøse, det florlette og det blytunge, som refrenget på «Conceived»: « Some of the time the future comes round to haunt me/some of the time the future comes round just to see/ that\'s all is as it should be/ oh it\'s there to remind me/that we\'ve got to wait and see» .Da snakker vi spor sju, og dette er ei plate der hjertet av plata er best: De midterste låtene står seg best, mens begynnelsen og slutten, der de fleste andre album setter inn støtet, sliter litt.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer