Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Godt fortalt - midt i livet

En mann i midtlivskrise som har behov for å gjøre opp status over sitt liv.

Romanen er mindre av omfang, ikke så bredt anlagt eller episk. Stilen er mer impresjonistisk enn i de store, tette romanene. Det visuelle, gjennom fotografiet eller filmen, spiller en viktig rolle. Grøndahl har filmutdannelse, og det kan man godt merke i fortellerstilen i «Indian summer».

Romanen åpner med skildringen av et fotografi tatt på en varm sommerdag. Stemningen og personene fra bildet er springbrettet til handlingen i romanen. I tilbakeblikk opprulles flere menneskers historie.

Trekantdrama

Vi møter August, en forfatter som har lagt skrivingen på hylla. Vennen og maleren Gustav har hatt langt større suksess, ikke bare i kunsten, men tilsynelatende også i livet. Gustav snappet Augusts store kjærlighet, Alma, ut av hendene på ham. Til tross for at August underveis gifter seg med Harriet, klarer han ikke å glemme Alma.

Et stort drama utspiller seg i trekantforholdet mellom August, Gustav og Alma. Gustav og Alma har datteren Becky sammen. Hun er like vakker som sin mor, men altså yngre - noe som ikke er uvesentlig for spenningen i romanen.

Mann i krise

Prosjektet i «Indian summer» likner de fra Grøndahls andre 90-tallsromaner: et eksistensialistisk fundert skriveprosjekt der livet omdannes til historiefortelling. Som Jan Kjærstad tester Grøndahl ut ideen om livet som fortelling.

Grøndahls personer føler av ulike grunner at livet har stivnet. De føler behov for å gjøre opp status, og rekonstruerer fortida, omdanner den til historier, i håp om å oppdage meningsfulle mønstre. Erkjennelser fra dypet hentes fram, men det er ikke alltid erkjennelsene forløser den innsikten som forventes:

«Alle historier fortelles baklengs. Det er derfor de er fulle av løgner,» heter det i «Indian summer».

Det er først og fremst mannen i midtlivskrise Grøndahl presenterer oss for. Men det forhindrer ikke at stoffet har allmenngyldig karakter.

Han forteller moderne kjærlighetshistorier, hvor uro, oppbrudd og skilsmisse er det normale. Grøndahls kvinneskikkelser er som Hamsuns: mystiske, overjordisk vakre og utilnærmelige. Og de bærer gjerne på en stor sorg.

Alma og Becky mangler kjøtt og blod, noe blant annet Lucca i romanen med samme navn hadde mer av. Kanskje er dette noe av forklaringen på at Grøndahl til tider vipper over i det patetiske i «Indian summer». 90-tallsromanene hans balanserer hårfint mellom stor kjærlighetslitteratur og legeromanen, men i «Indian summer» plumper han rett som det er uti. Likevel er det umulig å forbli uberørt.

Grøndahl er en god forteller, og han har lesertekke. Han forteller suggererende og skaper originale metaforer.

Noe av dette, og noe av drivet, forsvinner ofte i en oversettelse. Ikke kan jeg forstå at dansk skal være så utilgjengelig for en norsk leser.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media