Godt fra gitarhelter og velkjent supertrio

Albumnytt fra Bill Frisell, Pat Metheny og John Scofield pluss verdens ledende pianotrio er ei bra vårpakke.

KOMMER: Bill Frisell er en hyppig gjest på norske klubb- og festivalscener, og i juli er han tilbake i Molde med sin Big Sur-sekstett. Albumet med repertoaret for konserten utkommer mandag og er en god forsmak. FOTO: METTE MØLLER / DAGBLADET
KOMMER: Bill Frisell er en hyppig gjest på norske klubb- og festivalscener, og i juli er han tilbake i Molde med sin Big Sur-sekstett. Albumet med repertoaret for konserten utkommer mandag og er en god forsmak. FOTO: METTE MØLLER / DAGBLADETVis mer

ALBUM: Bill Frisell Big Sur Sextet er et av trekkplastrene på Moldejazz i juli, og mandag kommer albumet som har gitt navn til bandet: «Big Sur».

De 20 korte, Frisell-karakteristiske melodiene utgjør Frisells bestillingsverk til fjorårets Monterey Jazz festival og ble til i naturreservatvakre omgivelser da gitaristen/komponisten hadde to opphold på Glen Deven Ranch i Big Sur, California.

BILL FRISELL: Fristende forsmak på Moldejazzkonserten.
BILL FRISELL: Fristende forsmak på Moldejazzkonserten. Vis mer

Til innspillingen og turneen samlet Frisell musikere han har samarbeidet mye og lenge med, fiolinisten Jenny Scheinman, bratsjisten Eyvind Kang, cellisten Hank Roberts og trommeslageren Rudy Royston. Med fiolinisten/gitaristen Carrie Rodriguez som nyeste besetningsmedlem, ble det en strykekvartett pluss el-gitar og trommer av det.

Å BÅSSETTE Frisells musikk er alltid umulig, og «Big Sur» er intet unntak. I det suiteliknende repertoaret ånder klassisk kammermusikalsk samtid og twangy americana fredfullt sammen; improviserte og noterte forløp likeså, og i den grad det har vært Frisells intensjon å formidle Big Sur-landskapet storslåtthet i klisjefrie vendinger, lykkes han. «Big Sur»-musikken er vakker og upretensiøs, men skjønnheten har substans og motstandskraft hinsides et hvert prospektkort fra den sagnomsuste stillehavskysten.

«Somewhere»

Keith Jarrett/Gary Peacock/Jack DeJohnette

5 1 6
Plateselskap:

ECM/Musikkoperatørene

Se alle anmeldelser

PAT METHENY spiller John Zorn? Ja, faktisk. På «Tap: John Zorn's Book of Angels, Vol.20», med et vell av instrumenter, og med trommeslager Antonio Sanchez som medsammensvoren, tar gitaristen tak i seks av Zorns 500 (!) insisterende Masada-melodier og gjør de klezmerinspirerte stykken til sine.

Det skjer i så vel vakker balladedrakt som i sønderrivende støypartier, og med klanger du bare sjelden hører på denne siden av Johannes' åpenbaringer.

PAT METHENY: Overraskende, men vellykket møte.
PAT METHENY: Overraskende, men vellykket møte. Vis mer

På sin måte er «Tap: ...» et like utypisk Metheny-album som 1994s støyklassiker «Zero Tolerance for Silence». På den annen side er Metheny en så nysgjerrig og eventyrlysten musikersjel at det ikke bør forundre noen at han går sine egne veier og at en av dem leder til den absurd produktive og rykende originale John Zorn.

FORVRENGTE el-gitartoner, enkeltvis og i riff, kommer som kårdestøt og machetesveip når John Scofield er i bluesy funkmood, og på «Überjam deux» er han der til fulle.

«Somewhere»

Keith Jarrett/Gary Peacock/Jack DeJohnette

5 1 6
Plateselskap:

ECM/Musikkoperatørene

Se alle anmeldelser

Rytmegitarist/elektroniker Avi Bortnick og trommeslager Adam Deitch er med fra 2002s «Überjam», likeledes tangentmann John Medeski som nok en gang gjester med feite lydflak, og den nye bassisten Andy Hess pumper moroa framover med uimotståelig urokraft.

Scofield og Scofield/Bortnik-originaler pluss en versjon av 70-talls r&b-hiten «Just Don?t Want To Be Lonely» danner et enkelt, back-to-basic repertoar.

JOHN SCOFIELD: Formidabel funkjamoppfølger.
JOHN SCOFIELD: Formidabel funkjamoppfølger. Vis mer

Men om melodier og harmonier er streite, er håndteringen av materialet mer enn sofistikert.

Scofields formidable improvisatoriske ferdigheter fornekter seg ikke, og måten han og bandet balanserer den ultra-tighte rytmikken med melodisk tilbakelenthet og lekenhet på, er forbeholdt mestere i faget.

«Somewhere»

Keith Jarrett/Gary Peacock/Jack DeJohnette

5 1 6
Plateselskap:

ECM/Musikkoperatørene

Se alle anmeldelser

KONSERTOPPTAKET fra Luzern i Sveits er fire år gammelt, men musikken på «Somewhere», den 21. albumutgivelsen fra pianisten Keith Jarrett, bassisten Gary Peacock og trommeslageren Jack DeJohnette, bærer tidløshetens adelsmerke.

I 30 år har de vært kjent og lovprist som «Standards»-trioen, og nok en gang nyspiller de standardlåter som ingen andre: «Somewhere» og «Tonight» fra «West Side Story» samt «Solar», «Stars Fell On Alabama», «Between The Devil And The Deep Blue Sea» og «I Thought About You».

JARRETT/PEACOCK/DEJOHNETTE: Stadig suveren standard.
JARRETT/PEACOCK/DEJOHNETTE: Stadig suveren standard. Vis mer

Legg til to Jarrett-improvisasjoner, solointroen «Deep Space» til Miles? «Solar» og den triosterke og kvarterlange, nesten rituelt messende to-akkordstrofen «Everywhere», utledet av tittelsporet, og du har nok en førsteklasses dokumentasjon av mestere i arbeid og nærkontakt med et improvisasjonsbasert samspill så intuitivt og øyeblikkshendende som du bare kan ønske deg.

Kanskje er det Peacocks suverene håndtering av rytmikk og harmonibunn som imponerer aller mest denne gang, men konserten er uansett så hardtswingende rik og til tider lekende blid at det til sist er helheten som ringer i hukommelsen lenge etter at siste tone og applaus har forstummet.

«Somewhere»

Keith Jarrett/Gary Peacock/Jack DeJohnette

5 1 6
Plateselskap:

ECM/Musikkoperatørene

Se alle anmeldelser