Godt, men ikke godt nok

HELSEVESENET: Vi er i verdenstoppen når det gjelder kroner brukt i helsevesenet. Hvorfor ikke bli i verdenstoppen når de gjelder kvalitet og resultater? Forbrukerrådet mener helsevesenet må bedres på en rekke områder. Pasientene må få informasjon om sine rettigheter, det må etableres bedre meldesystemer og sykehus som ikke følger opp pålegg fra helsemyndighetene må bøtelegges.Det har nylig vært fokusert på hvordan meldesystemene fungerer - og mer alvorlig - ikke fungerer ved norske sykehus. Gode meldesystemer er viktig for å øke kvaliteten på pasientbehandlingen, men er ikke nok for å skape et bedre helsevesen. Knapt noen sektor er så viktig for innbyggerne som et velfungerende og tillitskapende helsevesen. Ingen går gjennom livet uten å være i kontakt med helsesektoren. Det er ingen grunn til at vi som pasienter skal forvente mindre av helsevesenet enn av andre tjenesteytere, hva service og engasjement for den enkelte angår.Daglig leser vi om pasienter som opplever at deres grunnleggende pasientrettigheter ikke blir ivaretatt. Dersom dette hadde vært enkeltoppslag i mediene, hadde det ikke vært grunnlag for uro. Men når vi leser tilsynsrapporter fra helsemyndighetene, rapporter fra pasientombudene, tar en kikk på klagehenvendelsene til pasientskadenemnda, eller rett og slett reflekterer over egne og andres erfaringer, så ser vi at det begås en rekke feil i helsevesenet. Forbrukerrådet mener at helsevesenet må bli bedre på en rekke områder:

Artikkelen fortsetter under annonsen

MEDBESTEMMELSE og bedre informasjon for den enkelte pasient: Når en pasient starter sin behandling er det helsevesenets oppgave å følge opp pasienten, ikke omvendt. Det er den pasientansvarlige legen som må sørge for at pasienten får nødvendig informasjon om hva som er status i behandlingsforløpet, hvilken behandling man skal få, når man skal få den, hvor man skal få den og hvem som skal gi den. Men da må også retten til pasientansvarlig lege praktiseres. Det skjer ikke i dag.Mulighet for å bøtelegge sykehus: En rapport fra helsetilsynet viser at pasienter får helseskader som en følge av dårlig kommunikasjon mellom ansatte på sykehusene. Så mange som 1 600 pasienter dør årlig som følge av sykehustabber. 40 prosent av pasientene som feilbehandles får aldri beskjed. 20 prosent får ikke vite om Norsk Pasientskadeerstatning. Bak denne statistikken skjuler det seg store negative konsekvenser, lidelser og, i sin ytterste konsekvens, sorg for pasienter og deres pårørende. I andre bransjer får det økonomiske konsekvenser når alvorlige feil og mangler avdekkes, men ikke i sykehusene. Det er et tankekors at man kan kreve inn bøter i millionklassen fra andre virksomheter dersom liv og helse er blitt satt i fare, men at helsevesenet i praksis er unntatt. Reglene må derfor endres slik at sanksjonen får konsekvenser. Kvalitetsarbeidet må synes på sykehusenes «bunnlinje».

BEDRE SAMHANDLING mellom 1. og 2. linjetjenesten: Samhandlingen mellom 1. og 2. linjetjenesten er for dårlig. Mange fastleger blir ikke informert når pasientene blir skrevet ut fra sykehus, noe som kan føre til sen og mangelfull oppfølging etter et oppholdet. Det er myndighetenes ansvar å sørge for at det blir bedre samarbeid og dialog mellom nivåene i helsevesenet, men det er «nivåene» selv som må følge dette opp.Bedre informasjon om rettigheter: Alle pasienter må få god informasjon om sine pasientrettigheter, enten av sin fastlege eller av sykehuset. Fritt sykehusvalg, retten til å få en pasientansvarlig lege, retten til å lese sin journal er sentrale rettigheter pasientene må få vite om. Her er det et stort forbedringspotensial. Få pasienter kjenner til hvilke klageadgang man har, og hvor man skal rette klagen. Sykehusene må etablere rutiner som sikrer at man får kjennskap til rettigheten, om ikke må fastlegen sørge for at pasienten får kjennskap til den.Mangelfulle rutiner og systemer i helsevesenet reduserer kvaliteten på tilbudet til den enkelte pasient og svekker tiliten til helsevesenet. Økt fokus på brukerorientering på «kunden» i helsevesenet betyr å ta hensyn til den enkeltes behov når det gjelder utforming og tilrettelegging. Samfunnsutviklingen viser at forbruker- og kundebevisstheten har styrket seg over tid, dette gjelder også for i helsesektoren. Pasientene forventer at helsevesenet sørger for systemer som ivaretar dem og deres rettigheter bedre enn i dag. Det må alle med ledelsesansvar innen helsesektoren ta inn over seg - helt opp til helseministeren.