Godt modnet mirakel

Etter en drøy uke på veien traff turneen med Chick Corea og Trondheim Jazzorkester Oslo med full styrke i går kveld.

Å forsøke å gjenta en suksess er alltid hasardiøst. Men om Corea og hans norske kollegers møte med musikken under fjorårets «mirakelkonsert» i Molde var bryllupsnatta, med debutnerver, ekstase og klimaks, var gårsdagens konsert den tryggere, modnere og på mange måter rikere hyrdestunden.

Krevende

Denne gang møtte musikerne Erlend Skomsvolls krevende arrangementer av Coreas og sin egen musikk med suveren kontroll og stor gjensidig tillit, og fra de første taktene av «Crystal Silence» til ekkoet av ekstranummeret «Spain» ble musikken båret fram med en presisjon og sikkerhet som også åpnet for klarere tolkninger, både i ensemblepartiene og de mange fremragende soloene fra etter hvert samtlige 15 instrumentalister.

Sentral Corea

Selvsagt blir Chick Corea sentral i en konsert der han er hovedkomponist og -solist. I går spente han igjen opp nesten hele sitt pianistiske lerret, fra Bud Powell til Skrjabin (Mozart glimret med sitt fravær), og gjorde en serie introduksjoner som knapt en jazzpianist gjør ham etter, og neppe så mange klassiske heller.

Coreas rytmiske geni er formidabelt, men det skal sies at han fikk verdig match av bassist Steinar Raknes og trommeslager Håkon Mjåset Johansen, ja hele orkesteret manøvrerte seg gjennom noen halsbrekkende partier som om det hele var en lek.

Leken

Og kanskje er det der hemmeligheten bak dette utrolige samarbeidet ligger: lekelyst og glede over å finne nye lekekamerater, uttrykt på høyt ferdighetsnivå ikke bare av en jazzens superstjerne som åpenbart ikke kjenner ordet «blasert», men også av en gjeng norske musikere. De fleste er fortsatt meget unge, men kjenner åpenbart ikke ordet «grenser».

En strålende kveld, og i dag avsluttes turneen på Lillehammer.

UBLASERT STJERNE: Chick Corea.