Godt nok for barn

Altfor mange har fastlåste holdninger til hva som er «god nok» omsorg for barn. Det kan få katastrofale følger i barnevernssaker, skriver kronikkforfatteren.

HVA SOM ER «god nok» omsorg for barn er - stikk i strid med det mange tror - et uavklart spørsmål i psykologien. Sannheten er at ingen vet noe sikkert om hva slags omsorg som må til for at et barn skal utvikle seg normalt. Likevel er det på dette området mye synsing, skråsikkerhet, uforstand og fastlåste holdninger både hos fagfolk og folk flest. Og det er framfor alt mye bokstavelig og naiv anvendelse av læreboka! I barnevernssaker kan det få katastrofale følger.

Barnevernet har igjen vært i medienes søkelys på grunn av den velkjente saken i Kvænangen i Troms, der en mor ble fratatt omsorgen for sine to barn. Ett av argumentene var at hun fikk diagnosen «psykisk utviklingshemmet» på grunnlag av en IQ-test, og at hun dermed ikke ville vare i stand til å gi barna «god nok» omsorg. Jeg kjenner ikke sakens dokumenter. Derfor har jeg ingen mening om det totale grunnlaget for selve vedtaket som ble fattet i fylkesnemnda og kjennelsen i Nord-Troms tingrett etter at saken ble anket. Men denne gangen kan det se ut som om noe av problemet er at de sakkyndige har sett seg blinde på et testresultat som er helt uegnet til å si noe om evne til omsorg.

Artikkelen fortsetter under annonsen

PARADOKSALT NOK er det ofte slik at de som har lite erfaring og sparsomt med kunnskaper ofte har de mest trangsynte oppfatningene av hva som er «god nok» omsorg for barn. Etter mer enn 20 års erfaring, forskning og litteraturstudier av barns utvikling, sitter jeg igjen med langt flere spørsmål enn svar med hensyn til hvor grensen går for hva som er en forsvarlig barneomsorg. Det eneste som er helt sikkert er at det finnes utallige måter å utøve forelderrollen på som gir barn en tilstrekkelig omsorg til at de utvikler seg normalt. Vi har jo alle sett at barn som oftest blir normale, selv om de vokser opp i familier som takler omsorgen og oppdragelsen av barna svært forskjellig. For dem som måtte mene at det finnes svært mange «unormale barn», er det kanskje på tide å revidere betydningen av normalitetsbegrepet.

Studier utført i fremmede kulturer er trolig den beste vitenskapelige dokumentasjonen på at det er uhyre vanskelig å ta stilling til hva som er en nedre grense for hva barn trenger for å utvikle seg normalt. For eksempel tilbringer indianerbarn som tilhører den såkalte Navahostammen mesteparten av dagen fastbundet til et reivebrett. Det er snakk om svært lite samspill mellom foreldre og barn sammenlignet med det som er vanlig i vår kultur. Denne omsorgen ville ført til en umiddelbar inngripen fra barnevernet i Norge. Det mirakuløse er at disse barna utvikler seg helt normalt når de senere blir vurdert med kulturrettferdige tester. Man har gjort tilsvarende funn av barn i Guatemala. Dette burde være en tankevekker siden Norge for lengst er blitt et flerkulturelt samfunn. Mange av de familiene som er i barnevernets søkelys kommer nemlig fra fremmede kulturer!

I MODERNE utviklingspsykologi er man opptatt av at barn skaper sine egne utviklingsmiljøer. Noen barn har for eksempel et irritabelt temperament som setter foreldrene på en hard prøve, noe som vanligvis fører til mange konflikter og utfordringer i omsorgen og oppdragelsen av barnet. Mange av disse foreldrene blir nådeløst, og ofte helt urettmessig, utropt til syndebukker for barnets uakseptable væremåte. Andre barn er så enkle å ha med å gjøre at foreldrenes kvalifikasjoner ikke blir utfordret på samme måte. Hvordan den gjensige påvirkningen mellom foreldre og barn fungerer, er et av de viktigste momentene som må vurderes når man skal ta stilling til kvaliteten på omsorgen. Og det sier seg selv at for utfordrende og vanskelige barn må man legge lista noe høyere med hensyn til hva som er en tilfredsstillende omsorg.

Forskningen når det gjelder robusthet og sårbarhet hos barn, gjør det også vanskelig å vite hvor grensen går. Mange har erfart at det på sikt noen ganger går mye bedre enn forventet med et barn. Andre ganger sporer utviklingen av uten at det skyldes at barnet har fått dårlig omsorg. Det er en kjensgjerning at noen barn er robuste og tåler stressende hendelser som samlivsbrudd, flytting og sykdom i familien bedre enn andre. I klar tekst betyr det at robuste barn kan klare seg bedre med lite velfungerende foreldre enn de som er sårbare. Risikoen for et uheldig utfall blir overhengende stor først når et sårbart barn vokser opp med foreldre som fungerer dårlig i omsorgsrollen. Spørsmålet om hva som er «god nok» omsorg må derfor alltid vurderes i forhold til hvordan barnet fungerer. Det betyr at kvalitet på omsorg ikke bare handler om foreldrenes egenskaper.

DEN KJENTE amerikanske forskeren Sandra Scarr har hevdet at det ikke er så farlig hva slags foreldre barn har så framt de vokser opp i en «vanlig familie». Det viktigste er at de har foreldre! Likevel er det ingen tvil om at foreldrene er de viktigste personene i barnas liv, og god omsorg fremmer en harmonisk personlighetsutvikling samt evne til å takle utfordringer senere i livet. Det er heller ingen tvil om at dårlig omsorg over tid i verste fall vil føre til en forsinket utvikling både intellektuelt og sosialt. Barn tåler slettes ikke hva som helst. Rusmisbruk, psykiatriske vansker hos foreldre, vedvarende konflikter i foreldrenes parforhold, svært streng eller ettergivende oppdragelsesform og et hektisk liv preget av stress, øker risikoen for at utviklingen sporer av. Men som regel må det være tale om flere risikofaktorer for at varsellampene skal blinke for alvor. Siden kvalitet på omsorgen utvilsomt har betydning for barns utvikling, er den amerikanske forskerens påstander altfor unyanserte.

Det er også en kjensgjerning at de fleste av oss varierer ganske mye med hensyn til hvor gode foreldre vi er. Den som er trøtt og sliten eller har en dårlig dag, takler ikke barna like godt som ellers. Det tåler barn! Hva som er «god nok» omsorg handler om hvordan du stort sett takler barna dine til daglig.

Dessverre er det mye hysteri og motstridende råd rundt omsorg og oppdragelse av barn, og det er forståelig at mange blir forvirret. Kommersielle tilbud som babysvømming, babymassasje, babykino og babyteater etterlater også et inntrykk av at du kan kjøpe deg en god start i livet for barnet ditt. De som ikke har råd til å være med på sirkuset, føler ofte at slaget er tapt allerede i utgangspunktet. Selv om deltagelse i slike aktiviteter kan være hyggelig og morsomt både for foreldre og barn, er denne virksomheten definitivt ingen nødvendighet for en god barndom.

DET FAKTUM at det er vanskelig å vite hva som er en nedre grense for hva som er en forsvarlig barneomsorg, betyr slettes ikke at alle måter å utøve forelderrollen på er like gode. God omsorg for barn koker ned til noen enkle råd:

Aksepterer det barnet du har fått på godt og vondt. Hvis du har en hissigpropp, så forsøk om du kan utnytte denne egenskapen på en positiv måte.

Barn trenger å motta betingelsesløs kjærlighet fra foreldrene sine. Oppfør deg på en slik måte at barnet forstår at du er glad i det, selv om du må sette foten ned når grensene overskrides.

Ha klare grenser og gi en alderstilpasset forklaring på hvorfor regler må overholdes.

Ha realistiske forventninger til hva barnet kan prestere, og en avslappet forhold til læring og utvikling. De fleste barn lærer etter hvert det de skal, og det er store individuelle forskjeller med hensyn til hvor fort de lærer.

La barnet ta initiativet til læring, og følg opp med å si navnet på gjenstander som barnet viser fram. Etter hvert forsøker du å svare på de spørsmålene som barnet stiller.

Kjenne på gode og dårlige følelser overfor egne barn. Du er ikke unormal selv om du av og til skulle føle at du ikke liker ditt eget barn.

Si ofte til deg selv at du gjør ditt beste og ha tro på at du er en god mor eller far. God selvtillit øker sjansen for å lykkes i omsorgsrollen.

Det aller viktigste er at du følelsesmessig er tilgjengelig for barnet ditt, og at du forsøker å forstå hva det tenker og føler. Denne egenskapen kan forøvrig ikke måles med tradisjonelle IQ-tester.