Godt nok for barn

Altfor mange har fastlåste holdninger til hva som er «god nok» omsorg for barn. Det kan få katastrofale følger i barnevernssaker, skriver kronikkforfatteren.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

HVA SOM ER «god nok» omsorg for barn er - stikk i strid med det mange tror - et uavklart spørsmål i psykologien. Sannheten er at ingen vet noe sikkert om hva slags omsorg som må til for at et barn skal utvikle seg normalt. Likevel er det på dette området mye synsing, skråsikkerhet, uforstand og fastlåste holdninger både hos fagfolk og folk flest. Og det er framfor alt mye bokstavelig og naiv anvendelse av læreboka! I barnevernssaker kan det få katastrofale følger.

Barnevernet har igjen vært i medienes søkelys på grunn av den velkjente saken i Kvænangen i Troms, der en mor ble fratatt omsorgen for sine to barn. Ett av argumentene var at hun fikk diagnosen «psykisk utviklingshemmet» på grunnlag av en IQ-test, og at hun dermed ikke ville vare i stand til å gi barna «god nok» omsorg. Jeg kjenner ikke sakens dokumenter. Derfor har jeg ingen mening om det totale grunnlaget for selve vedtaket som ble fattet i fylkesnemnda og kjennelsen i Nord-Troms tingrett etter at saken ble anket. Men denne gangen kan det se ut som om noe av problemet er at de sakkyndige har sett seg blinde på et testresultat som er helt uegnet til å si noe om evne til omsorg.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer