VIL BEHOLDE EXPHIL: «Om norske universiteter skal klatre høyere på verdensrangeringen er det en dårlig idé å gjøre som SU vil: å kaste den vitenskapelige verdensarven på den akademiske skraphaugen», skriver innleggsforfatteren. Illustrasjonsfoto: Tomm W. Christiansen
VIL BEHOLDE EXPHIL: «Om norske universiteter skal klatre høyere på verdensrangeringen er det en dårlig idé å gjøre som SU vil: å kaste den vitenskapelige verdensarven på den akademiske skraphaugen», skriver innleggsforfatteren. Illustrasjonsfoto: Tomm W. ChristiansenVis mer

Godt nok for Harvard, dårlig for Norge

Selvfølgelig skal også geologer skoleres i de etiske spørsmålene filosofien stiller.

Debattinnlegg

I Dagbladet 28. november skriver ledelsen i Sosialistisk Ungdom at dagens studenter ikke lenger har bruk for vitenskaps- og filosofihistorie. For meg som arbeider i den videregående skolen er dette kjente toner: Hvorfor må vi lære det vi ikke har bruk for? Algebra, et nytt fremmedspråk, eldre historie. Da pleier jeg å svare: er du helt sikker på at du ikke får bruk for dette? Er det ikke slik at kunnskap bygger på annen kunnskap? Kan denne kunnskapen hjelpe deg til å se sammenhenger du ennå ikke ser?

SU påstår at filosofi- og vitenskapshistorien er utdatert. Faget var relevant da universitetene var reservert for eliten, men på et eller annet tidspunkt de siste firehundre åra gikk faget ut på dato. Det finnes med andre ord ingen evige spørsmål. I praksis ligger Norge anno 2013 like langt unna for eksempel Platons voldelige samtid som Norge anno 1800. Jeg tror ikke norske universiteter med respekt for den akademiske tradisjonen de uløselig er en del av, faser ut den klassiske delen av vitenskapshistorien til fordel for et kurs i kildekritikk på Internett. Ikke fordi kildekritikk er uviktig, men rett og slett fordi filosofi- og vitenskapshistorie er en innføring i den vestlige tradisjon og sivilisasjon. Harvard - professor Peter K Bol sa en gang at de allmenne innføringsstudiene skal gi studentene det alle utdannende mennesker trenger å vite eller burde vite - den sokratiske vissheten om at vi ikke vet og den ydmykhet som følger av det.

Hva kan så antikkens tenkere lære oss om globalisering, etniske konflikter eller terrorisme? Krever ikke dagens spørsmål morgendagens svar? Skal vi ikke heller tenke selv? Vi bør definitivt ikke lese de klassiske tekstene fordi filosofien har stått på stedet hvil. Vi bør lese dem fordi de har stilt de mest grunnleggende spørsmål om vårt fysiske verdensbilde, vårt syn på kunnskap, etikk og politisk praksis. Bare for å ha nevnt noe. Vi vil antakelig ikke godta svarene, men spørsmålene er stilt med en klarhet og en innsikt som har holdt dem unna historiens skraphaug. Antikkens tenkning gir oss ikke ferdigtygde svar med to streker under. Ingen sier det må være slik fordi Platon har skrevet det. Uenigheten er stor. Det gjør tekstene aktuelle og kan trene dagens lesere til å bli selvstendige og kritiske borgere som ser sine meninger i en større sammenheng. Det kan neppe skade.

SU mener det er underlig at en geolog må ha eksamen i filosofi. Selvfølgelig skal geologer skoleres i de etiske spørsmålene filosofien stiller. Alle de topprangerte amerikanske universitetene, legger vekt på «general education requirements». Studier av utgangspunktet, de klassiske tekstene, er en selvfølge. Enten du aspirerer til lege eller filolog, blir du stilt overfor noen grunnleggende akademiske problemer: Hvordan endrer synet på kunnskap seg over tid og på tvers av sivilisasjoner? Er all kunnskap en sosial konstruksjon? Intensjonen er at de allmenne studiene skal stimulere studentenes engasjement og å gi dem redskaper til å møte utfordringer på en informert og reflektert måte. Dette kaller vi dannelse. Ved Harvard (som ofte er rangert som verdens beste universitet) har de innføringsstudiene som mål at studentene skal se seg selv som «produkter av og deltakere i brede tradisjoner av kunst, ideer og verdier». Det er nok også noe av tanken bak den norske exphil-modellen, men SU mener altså at det som er godt nok for studentene ved Harvard ikke er godt nok for studentene i Norge.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook