Godt norsk etc.

Stilsikkert og stemningsfullt.

Nils-Olav Johansen Standardlåter med ny identitet.

Kallhovd/Milder/Pettersen/Söderqvist/Nyqvist Melodisk svensk/norsk møte.

Roy Powell Terning4«Rendezvous» (Nagel Heyer/ Musikklosen) Spenstig triojazz fra Ronnie Scott’s

.

CD: Halvannet år etter utgivelsen av trioplata «Ten Easy Pieces» er saksofonist (tenor, sopran) Morten Halle albumaktuell igjen med Halles Komet, ordspillnavnet på både plata og den akustiske kvartetten der Halle har med seg den sørafrikanske pianisten og Søyr-samarbeidspartneren Andre Petersen, bassisten Edvard Askeland og trommeslageren Torstein Lofthus. Repertoaret består av sju Halle-originaler, to av Petersen og Billy Strayhorns «Day Dream», som Halle/Petersen ikler en nydelig duodrakt på slutten av plata.

Før det har kvartetten levert en kontrollert, stilsikker runde med jazz forankret i melodiøs 60-tallsmodernisme, men tilbakeholdt og lyrisk/ melankolsk snarere enn kraftsprutende og ekspressiv. Halles «A Quiet One» og «Upper left rondo» er eksempler på hvordan kvartetten med lavmælt presisjon kan skape en dirrende stemning lik et langsomt skiftende bilde, og disse «scenene» er kanskje høydepunktene på et album som demonstrerer solid musikerhåndverk innenfor velprøvde rammer.

NILS-OLAV JOHANSEN, høyt anerkjent gitarist/sanger i bl a Farmers Market, Transjoik, Køhn/Johansen Sekstett og Tingeling, har gått til the great American songbook for å hente låter til sitt første soloalbum, «My Deal». Sjelden har en tittel vært mer dekkende, for her er det virkelig snakk om nyspilling av kjent stoff. Fra «Look For The Silver Lining» via «Bye Bye Blackbird» til «All Of Me» tar Johansen, godt assistert av lyddesigner Reidar Skår, bassist Mats Eilertsen og trommeslager Andreas Bye, strupetak på all vanetenking om hvordan disse standardene skal låte, og gjør dem til sine med klanger hentet fra den elektroniske fantasiens innerste kroker og vokaluttrykk fra alskens musikalske stilretninger. Det er ikke hver dag du hører en mann synge som Dylan, Stevie Wonder og jokertrekningsmaskinen Embla på en og samme plate, og jeg medgir å være i to tanker om resultatet. Visst er det morsomt og tidvis fint i sin viltre fantasifullhet, men hva med historiene som disse sangene opprinnelig bærer fram i tekst, tone og stemning? I Johansens versjoner er faren for at fasong skal fortrenge innhold overhengende, også fordi han er en så blendende musiker. Hør selv, du er sikret en svært original lytteopplevelse.

JAZZPIANISTEN Olav Kallhovd ved Musikerordningen i Nord-Trøndelag har komponert det aller meste på albumet «Dancing Trees», et norsk-svensk møte mellom saksofonistene Sissel Vera Pettersen og Joakim Milder, Kallhovd, bassist Svante Söderqvist og trommeslager Tomas Nyqvist. Den alt overveiende melodi-baserte musikken drives ofte fram av Pettersen (sopran) og Milder (tenor) i tett samklang, og albumet er et stillfarent og sympatisk eksempel på hva nabolandssamarbeid kan avstedkomme av sober, om ikke akkurat grensesprengende jazz.

Mens den norsk-bosatte, engelske pianisten Roy Powell presenterer seg og sine melodier «live at Ronnie Scott’s» på «Rendezvous», støtt backet av bassist Terje Gewelt og (nok en gang) trommeslager Andreas Bye. Fint det óg, bortsett fra at det stedlige flygelet på den berømte London-klubben låter så slitent at man synes synd på både det og Powell, som er atskillig spenstigere enn instrumentet.