Godt norsk på Voss

En Vossa Jazz-lørdag med musikk like variert som vestlandsværet.

BJØRN KLAKEGG
& HARALD SKULLERUD +
CIKADA-KVARTETTEN

RADICI DUO ABBEY

LINCOLN QUARTET

VICTOR BAILEY GROUP

VOSS (Dagbladet): Å våkne lørdag morgen på Voss etter massive mengder musikk ispedd et krevende smalahovemåltid kvelden i forveien, er en nær-livet-opplevelse som krever strakstiltak. Og formiddagskonserten med gitarist Bjørn Klakegg, perkusjonist Harald Skullerud og Cikada-kvartetten foran et drøyt hundretall bråvåkne ble et slikt. Doggfrisk musikk, lekent og nennsomt anrettet med stor ro og klanglig kløkt av seks musikere som virket skapt for hverandre, drev sauen ut av sinn og sjel, og ble dessuten nok en indikasjon på at Klakegg er det nærmeste vi kommer en gitarist med Bill Frisellsk, vidåpen tilnærming til musikk her til lands. Et prosjekt som trygt kan gjentas, og som bør bli gjentatt til glede for de mange.

Begeistrende

  • Italiensk musikk er sterkt representert ved årets Vossa Jazz, og matinékonserten med Radici Duo - trekkspilleren Gianni Coscia og klarinettisten Gianluigi Trovesi - ble et begeistrende første møte med støvellandets trupp. Med en finurlig miks av folkelige toner, humoristisk patos, Balkan-rytmikk og jazzfrasering tok de to godt voksne herrene et ungt publikum med storm, der de låt som alt fra storband til sofistikerte gatemusikanter i strøket rundt Piazza Navona. En lun fryd av en duo, som kan sjekkes ut på CD-en «In cerca di cibo» (ECM) i disse dager.

Uinspirert

  • Amerikanske Abbey Lincoln (67) har vært på Vossa Jazz før, og i mine ører med større suksess den gang. Innledningsvis virket hennes ettermiddagskonsert uinspirert og nærmest innbitt, og hun var åpenbart lite fornøyd med gnisten i den unge trioen sin.

Bassist John Ormond måtte tåle noen meldinger underveis, mens pianist Brandon McCune kom heldigere fra det, god som han også var.

Lincoln selv sang seg noe opp underveis i et repertoar fullt av illusjonsløse og bittersøte tekster - med vekt på bitter - og med en nokså meningsløs versjon av «Mr. Tambourine Man», men først helt mot slutten fikk 1000 frammøtte et streif av den vitale, engasjerte sangeren Abbey Lincoln, for seint til å gjøre konserten uforglemmelig.

Stjernelag

  • Hennes landsmann Victor Bailey vant ry som en glimrende bassist i salige Weather Report på 80-tallet. Etter bandets endelikt har det vært mer stille omkring ham, men nå er han tilbake med ny CD og kom til Voss og 1000 basselskere med et stjernelag bestående av blant andre trommekraftverket Dennis Chambers og saksofonisten Kenny Garrett.

Fortsatt er det funk og fusion for det aller meste av penga når Bailey drar til, og fortsatt har jeg større glede av musikernes individuelle prestasjoner enn av den musikalske helheten, som jeg finner forutsigbar og tidvis kjedelig.

Men Bailey spilte og sang en nydelig ballade tilegnet minnet om bassgeniet Jaco Pastorius, bygd på sistnevntes «Continuum», og med solide kor fra Chambers og Garrett, ble bakoverturen i tidsmaskinen tross alt til å holde ut, nesten helt til siste tone.

<B>UINSPIRERT:</B> Abbey Lincoln tok seg opp etterhvert, men ikke nok.