Godt norsk

Herlig, klangkaleidoskopisk lydlek.

CD: Når slutter lyd å være bare lyd og blir til musikk? Spørsmålet springer i dette tilfellet ut av keyboardist Ståle Storløkken og trommeslager Thomas Strønens «Humcrush», lekne duoimprovisasjoner som først og fremst avgir sterke lyd-/klang-inntrykk. Men det tette, intuitive samspillet avstedkommer også passasjer av melodisk og rytmisk storhet, og er alt i alt en frydefull musikk -opplevelse.

STORLØKKEN

(Supersilent, Terje Rypdals Skywards) er « the mad professor of the keyboardsounds» i norsk jazz/impro/elektronika.

Strønens meritter er knyttet til moderne akustisk jazz, som i Parish (med Bobo Stenson) og Food, og på «Humcrush» finner de hverandre i dels sydende, dels kontemplativ akustisk/elektronisk musisering.

Små, repeterte melodifraser, noen av dem pop-catchy, ikles de underligste klanger; noen lange linjer tegnes med andre og mørkere farger, og det hele blir i sum ganske lydkaleidoskopisk. Samtidig er musikken oppsiktsvekkende stram til improvisasjon å være, og ikke minst viser den en uttrykksrikdom på detaljnivå som gjør plata «ny» og vital for anslagsvis hver av de 50 første gjennomspillingene.

TRIOEN

Urban Connection har to gnistrende plater («Urban Connection», «French Only») bak seg før «UC3» nå kommer som en bekreftelse på at «Årets unge jazzmusikere» fra 1998 fortsatt er i musikalsk vekst. Som altsaksofonist forener Frode Nymo stor kraft og slepen teknikk med en enorm uttrykksbredde, og måten han nå er i stand til å variere tempo, tonetetthet, intensitet og solo-oppbygging på uten at egenstemmen, grooven og swingfornemmelsen noen gang glipper, er jazzutøvelse i superklasse.

Ikke mindre imponerende i sine roller er kontrabassist/komponist Steinar Raknes og trommeslager Håkon Mjåset Johansen. . De matcher fullt ut Nymo i kraft og kreativitet, spiller med like definert personlig preg og gjør at Urban Connection er et knallsterkt kollektiv, ikke en saksofonist med komp.

Musikken er akustisk, fri og forskende uten at navlestrengen til tonalitet og fast rytmikk kappes, og spenner stemningsmessig fra kokende rødt til dypblå blues, nennsomt tilsatt ørsmå doser elektroniske klanger av produsent Gunnar Andreas Berg.

I LIKHET

med Strønen/Storløkken og Urban Connection har også de tre musikerne i Jupiter bakgrunn fra jazzlinja ved NTNU i Trondheim. Steinar Nickelsen (Hammond B3), Håvard Stubø (gitar) og Magnus Forsberg (trommer) platedebuterer med originalrepertoar, det meste signert Stubø, og presenterer seg slik det etter hvert forventes av jazzlinjefolk: samspilte, teknisk flinke og med påtakelig uttrykksglede.

Allerede åpningssporet blir en heftig, swingende bekreftelse på at den unge norske jazzen her har fått nok en stemme å regne med, og inntrykket bekreftes gjennom resten av plata. Groovy, oppfinnsomt orgelspill og distinkt gitarutfoldelse skifter om føringen, jaget fram av drivende trommespill. At trioen også fikser det stillferdige, er Stubøs «La Luna» et smellvakkert eksempel på.