Godt nytt for Norge

Det er få tegn til at folk flest er preget av den frykt og det sinne som påberopes av politikere som Sylvi Listhaug.

Meninger

Flere nordmenn er blitt skeptiske til innvandring og flyktninger. Og nesten halvparten av oss mener integreringen fungerer dårlig. Det fremgår av meningsmåling som er utført av Ipsos MMI for Aftenposten. Målingen ble tatt opp i februar i år, og gjenspeiler holdningsendringer det siste året. Det betyr at målingen fanger opp folks reaksjoner på den drastiske økningen i antall flyktninger og innvandrere. I 2015 søkte 31 145 personer om asyl i Norge, ifølge UDI. Av disse oppga 10 536 at de kom fra Syria. I dag er antall asylsøkere sterkt redusert.

Målingens hovedtendens er ikke til å ta feil av. Færre enn før mener innvandring er bra for Norge. Samtidig er det få tegn til at folk flest er preget av den frykt eller det sinnet som er påberopt av politikere som Sylvi Listhaug eller en undergangsprofet som Hege Storhaug. Fremdeles mener 45 prosent av befolkningen at innvandring er meget bra eller ganske bra for Norge. Det samtidig har andelen som mener innvandring verken er bra eller dårlig økt med fire prosentpoeng til 35 prosent. Den hardeste gruppa av innvandringsmotstandere øker, men fra et meget lavt nivå. Ti prosent mener innvandring er ganske dårlig for Norge, mens åtte prosent mener det er meget dårlig.

Dette er folkets tale, og den likner dårlig på den folkelige oppslutning som de mest ytterliggående innvandringsmotstanderne påberoper seg. Også i dette politiske spørsmålet skyr det norske folk ytterkantene. Det er godt nytt for landet. Samtidig er tallene et signal om at politikerne bør handle med omhu og omtanke, ikke drive krisepreget hastverksarbeid som kan få langvarige og uheldige konsekvenser. Opinionen viser at det finnes handlingsrom ut over akutte tiltak. Her er det særlig grunn til å merke seg at svært mange (43 prosent) mener at integreringen fungerer dårlig eller meget dårlig. Det er en tydelig melding til regjeringen.

Denne målingen skal ikke brukes til å hvitvaske den situasjonen som har oppstått etter den kraftige økningen i antall asylsøkere. Problemene er mange og komplekse. Men den skal heller ikke brukes til å svartmale situasjonen eller opinionen. Det er bred politisk enighet om at Norge må ha en restriktiv innvandringspolitikk. En slik enighet må forvaltes med klokskap og løsninger som reflekterer politisk bredde og kompromissvilje. Da er det ikke heldig at landets integreringsminister tilhører ytterfløyen i det politiske saksområdet hun er satt til å bestyre.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook