Godt og godt...

«Godt nytt år,» ønsker vi hverandre i disse dager, og mer generell skal det godt gjøres å bli. Det fromme ønsket for de neste 365 dager omfatter vanligvis absolutt alt, fra intimsfæren til globalitetens gang, og bare rent unntaksvis hører vi folk by hverandre et engasjert «godt nyttår bortsett fra den kommende ansiktsløftingen din» eller «godt nyttår unntatt RGI-aksjeposten din». Ønsket «Godt nytt år» er således ikke nyansenes arena, snarere må det betraktes som den verbale fasaden for noe vi kan kalle «det utvidede Godt nytt års-begrep». Hva, som de sier på seminarene, kan vi lære av det?

  • Fortsatt som på seminarene: Ikke så mye (og aldri nok til å rettferdiggjøre seminaravgiften). Men noe. Som for eksempel at det utvidede Godt nytt års-begrepet får oss til å gjøre ting vi egentlig ikke ønsker å gjøre. Selv ville jeg ikke nøle med å ønske Oslo Arbeiderparti, kollektivt som individuelt, et riktig godt nytt år hvis jeg tilfeldigvis traff det på gata eller et annet sted der utveksling av elskverdigheter falt seg naturlig, men dermed ville jeg også komme i klemma. For et godt nytt år for Oslo Arbeiderparti betyr vedtak om operabygg i Bjørvika, subsidiært på Youngstorget, og et så godt nytt år ønsker jeg ingen.
  • Vi står altså overfor et dilemma, langt mer komplekst enn ved for eksempel ønsket «god middag» eller «god natt», selv om også disse rommer skjulte farer. Er det da kanskje fornuftig å gå den motsatte vei, altså innskrenke Godt nytt års-begrepet? Slik at hvis jeg traff Oslo Arbeiderparti, kollektivt eller... (etc.), og ropte et muntert «godt nytt år, da», så mente jeg egentlig bare å gi uttrykk for håp om pent vær på nyttårsaften, en sedvanlig fin nyttårskonsert fra Wien første nyttårsdag og norsk seier i Garmisch-Partenkirchen etterpå? Om ikke annet så for Arne Scheies skyld?
  • Tja. Det er selvfølgelig en mulighet, men innsnevrede begreper er erfaringsmessig ikke lettere å håndtere enn utvidede. Vi som har vårt daglige virke i kulturkretser, vet noe om det. Da kulturbegrepet ble utvidet med Alm Svarten og Tom Lund, førte det til megen misnøye, og da kulturbegrepet ble innsnevret til å omfatte bøker forfattet på under 300 timer, skapte det bølger på likningsnivå. Av og til er det ikke greit å vite hvilken stol man skal plassere seg mellom, og hvis noen ønsker meg godt nytt år og bare får et spørrende blikk tilbake, er det fordi jeg prøver å gi hvert enkelt tilfelle individuell behandling før jeg svarer.