Godt og vondt

Kanskje den viktigste filmen du ser i år.

FILM: Containeren på kaia i Istanbul fylles med flyktninger. Store og små presses inn. Det er altfor liten plass, altfor lite luft, altfor store drømmer om livet i Europa. Dørene låses. En liten baby gråter. Alt blir mørkt når containeren legger ut på en 40 timers båtreise til Italia.

Film blir ikke sterkere enn dette.

Regissør Michael Winterbottoms «I denne verden» er endelig kommet til Norge. Filmen vant tre priser ved Berlin internasjonale filmfestival i fjor: Gullbjørnen, Fredsfilmprisen og juryens pris. Det forteller noe om hvor god og viktig den er.

Menneskesmugling

Filmen handler om et av vår tids største problem: flyktningstrømmen fra fattige land til rike land, gjort om til en grufull forretning av profesjonelle menneskesmuglere. Winterbottom forteller historien om de afghanske søskenbarna Enayats og Jamals lange reise fra flyktningleiren Peshawar i Pakistan til det forjettede London.

Sjangeren han har valgt er en slags blanding av fiksjon og dokumentar - det føles hele tida som om vi er flue på veggen under en faktisk reise. Bruken av håndholdt kamera gir virkelighetstro skildringer, og de mange amatørskuespillerne gjør en unik innsats.

Sterk opplevelse

«I denne verden» er, for å si det mildt, en annerledes road movie. Filmen gir et innblikk i vår samtid, og øker vår sparsommelige kunnskap om tilværelsen på flukt.

Spenningen er der hele tida, for hva vil skje med Enayat og Jamal rundt neste sving? Hvilke mennesker vil de møte? Vil de komme seg over neste grensepost? Vil de overleve? Som tilskuer blir man sittende på nåler. Opplevelsen anbefales - selv om den er smertefull. Jeg vil oppfordre samtlige samfunnsfaglærere i ungdomsskolen og i den videregående skolen om å ta med elevene for å se «I denne verden». Bedre pensum kommer ikke på kinolerretet i år.