Godt om psykopati

Psykopati er et skummelt begrep. Psykopater kan være skumle nok i seg selv, men begrepet er også skummelt fordi det kan være uklart om vi bruker det som en diagnose eller et skjellsord. Vi snakker om drittsekker, men hvilke og hvordan?

BOK:Alv A. Dahl og Aud Dalsegg:
«Sjarmør og tyrann». Et innsyn i psykopatenes og ofrenes verden. Tano Aschehoug, 233 s. Kr 248

Først var psykopati en medisinsk diagnose, konstruert for om lag hundre år siden. Så ble det et skjellsord. Medisinens språk ble erobret av folket, på samme måte som med hysteri. Psykopati og hysteri har det til felles at det har vært lidelser som legene har hatt lite å stille opp mot. Psykopatibegrepets bankerott skyldes ikke bare dets folkeliggjøring, men også legenes slurvete omgang med det. I den sekken plasserte de personer som nok hørte hjemme der, men også pasienter de ikke likte eller kom noen vei med.

Klarere

Etter forsøk på milde språklige omformuleringer - som antisosial personlighetsforstyrrelse - er psykopatibegrepet på vei inn igjen som psykiatrisk diagnose. Men nå med klarere kriterier og forhåpentligvis større vitenskapelig stringens. Til grunntrekkene i en slik diagnose kan det finnes mange utrivelige trekk: manglende innlevelse i andre, uansvarlighet, løgnaktighet, aggresjon og manipulering, vold, kriminalitet, rusmisbruk, manglende evne til å føle skyld, impulsivitet, glatt og overflatisk sjarm, stadig behov for nye impulser og overdreven evne til å kjede seg, parasittær livsstil, samlivsbrudd, uansvarlige som foreldre, promiskuøs seksuell atferd - og storheten: Den indre litenheten blir forsøkt kompensert. Andre er til for at man selv skal få dekket sine behov, bli beundret og oppvartet.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Betimelig

Psykiateren Alv A. Dahl og Dagblad-journalisten Aud Dalsegg har nå gitt oss en ny og god oversiktsbok over fenomenet psykopati. Det er betimelig at en slik bok kommer. Det er blitt en klar og meget informasjonsrik bok. Dens allmenne tilgjengelighet er betydelig gjennom en rekke person- og levnetsbeskrivelser.

Vi får historikk og beskrivelser og tall for forekomst. Vi må regne med om lag 2,5 prosent av befolkningen. Forholdet mellom menn og kvinner har tradisjonelt vært fem til en. Men det er likestilling også her: de kvinnelige psykopatene kommer. Boken beskriver en meget destruktiv kvinne som med norsk rettspraksis enkelt fikk omsorgsretten til sine to barn.

Vi blir presentert for årsaksteorier: arv, sosiale kår, familieforhold og barnets tidlige tilknytninger til foreldre. Om behandling får vi bekreftet det vi fryktet: at resultatene er lite oppløftende. Og at få kommer i behandling, simpelthen fordi sykdomsinnsikt som regel er fraværende. Det ligger i psykopatiens vesen at vi meget lenge må vente på boken «En drittsekks bekjennelser - en psykopats selvbiografi».

Mer oppløftende er det å lese om muligheter for forebyggelse blant risikogrupper. Det gjelder ikke minst familiearbeid og pedagogiske tiltak for barn og unge med verstingtendenser og/eller oppmerksomhetssvikt- og hyperaktivitetslidelse.

Forsiktig

Man skal være meget forsiktig med å anvende psykopat som en karakteristikk på andre. Det gjelder leg så vel som lege. Dialogen stopper opp. Har man sagt et slikt ord, er det som om all skyld og årsaksforklaring for alltid er plassert et annet sted enn hos seg selv. Men på den annen side: De som er mest kritiske til psykopatibegrepet, har mest sannsynlig ikke møtt de personene som kvalifiserer for diagnosen. De som derimot har levd med dem, har gjerne fått ødelagt sine liv - eller reddet restene av sine liv nettopp ved å finne en bekreftelse i beskrivelsene av psykopati, i bøker som denne. Psykopaten lykkes ofte med å få deg til å tro at feilen er din. Den ustabile og lave selvfølelsen blir vellykket projisert over på andre.

Jeg er overbevist om at denne boken vil komme i flere opplag. Boken henvender seg for en stor del til fagfolk, men det er åpenbart at den store kjøpergruppen blir dem som er på jakt etter et navn på sine erfaringer. I visshet om nye utgaver har jeg gitt bort mitt eksemplar - til en som virkelig trenger å lese sluttkapitlet «Å takle psykopater».

FINN SKÅRDERUD