Godt om psykopati

Psykopati er et skummelt begrep. Psykopater kan være skumle nok i seg selv, men begrepet er også skummelt fordi det kan være uklart om vi bruker det som en diagnose eller et skjellsord. Vi snakker om drittsekker, men hvilke og hvordan?

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon

BOK:Alv A. Dahl og Aud Dalsegg: «Sjarmør og tyrann». Et innsyn i psykopatenes og ofrenes verden. Tano Aschehoug, 233 s. Kr 248

Først var psykopati en medisinsk diagnose, konstruert for om lag hundre år siden. Så ble det et skjellsord. Medisinens språk ble erobret av folket, på samme måte som med hysteri. Psykopati og hysteri har det til felles at det har vært lidelser som legene har hatt lite å stille opp mot. Psykopatibegrepets bankerott skyldes ikke bare dets folkeliggjøring, men også legenes slurvete omgang med det. I den sekken plasserte de personer som nok hørte hjemme der, men også pasienter de ikke likte eller kom noen vei med.

Klarere

Etter forsøk på milde språklige omformuleringer - som antisosial personlighetsforstyrrelse - er psykopatibegrepet på vei inn igjen som psykiatrisk diagnose. Men nå med klarere kriterier og forhåpentligvis større vitenskapelig stringens. Til grunntrekkene i en slik diagnose kan det finnes mange utrivelige trekk: manglende innlevelse i andre, uansvarlighet, løgnaktighet, aggresjon og manipulering, vold, kriminalitet, rusmisbruk, manglende evne til å føle skyld, impulsivitet, glatt og overflatisk sjarm, stadig behov for nye impulser og overdreven evne til å kjede seg, parasittær livsstil, samlivsbrudd, uansvarlige som foreldre, promiskuøs seksuell atferd - og storheten: Den indre litenheten blir forsøkt kompensert. Andre er til for at man selv skal få dekket sine behov, bli beundret og oppvartet.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer