Godt samarbeid er nøkkelen

Vi fordømmer i prinsippet all kriminalitet. Men urettferdige generaliseringer rammer ærlige rumenere i Norge.

IKKE «DREVET UT»: «Fattige mennesker er altså ikke «drevet ut» eller «eksportert» av myndighetene. Migrasjonsdynamikk er for komplisert til å forklares med en typisk nomadekultur, som Romfolket har», skriver Romanias ambassadør til Norge. Bildet er fra romfolkets demonstrasjon tidligere denne måneden. Illustrasjonsfoto: Berit Roald / NTB Scanpix
IKKE «DREVET UT»: «Fattige mennesker er altså ikke «drevet ut» eller «eksportert» av myndighetene. Migrasjonsdynamikk er for komplisert til å forklares med en typisk nomadekultur, som Romfolket har», skriver Romanias ambassadør til Norge. Bildet er fra romfolkets demonstrasjon tidligere denne måneden. Illustrasjonsfoto: Berit Roald / NTB ScanpixVis mer
Meninger

Det er med stor interesse vi følger debatten i Norge om tiggere og forbud mot tigging, som i stor grad handler om romfolk. Romanias ambassade kan selvsagt ikke ta del i den interne debatten i Norge. Imidlertid er det aspekter ved debatten jeg gjerne vil oppklare, for jeg mener både pressen og det norske folk fortjener fullstendig og presis informasjon.

La meg først spesifisere at ikke alle som tilhører romfolket har rumensk statsborgerskap. Romania har en befolkning på rundt 20 millioner. Av disse representerer romfolk en minoritetsgruppe. Kun 2,5 prosent, altså rundt 600 000 mennesker av Romanias befolkning er Rom. Det er nødvendig å skille mellom nasjonalitet (rumensk) og etnisk bakgrunn (Rom).

Romfolk er faktisk den største minoritetsgruppen i Europa (mellom ti og tolv millioner), og er dessverre en gruppe som ofte er utsatt for sosial utestengelse, rasisme og diskriminering. Dette skjer på hele kontinentet. Det faktum at deler av romfolket er svært mobile byr på utfordringer i form av fattigdomsreduksjon, utdanning, innkvartering og helsetilbud både nasjonalt og for EU. Disse vanskelighetene må imidlertid ikke få påvirke oss til å slutte å behandle en sårbar og fattig minoritet med toleranse og forståelse.

Videre vil jeg påpeke at Den Rumenske Ambassaden verken har ført eller kan føre offisiell statistikk over antall rumenske borgere som kommer til Oslo, da disse ikke har noen lovfestet plikt til å registrere seg ved ambassaden. Vi er imidlertid klar over det er potensielt følsomme temaer knyttet til fattige folk som tigger, og vi er opptatt av å samarbeide med våre norske partnere om å finne langvarige, levedyktige løsninger.

I den sammenheng vil jeg understreke to viktige aspekter: For det første er migrasjon et komplekst fenomen som ikke utelukkende er knyttet til opprinnelsesland. Fattige mennesker er altså ikke «drevet ut» eller «eksportert» av myndighetene. Migrasjonsdynamikk er for komplisert til å forklares med en typisk nomadekultur, som Romfolket har.

For det andre er Romania fullt klar over ansvaret sitt for økonomisk og sosial inkludering av borgerne sine, og har satt i gang viktige tiltak i denne sammenhengen. De håndfaste resultatene vi har oppnådd er anerkjent på EU-nivå. Det er viktig å huske at dette er en utfordrende og langsiktig prosess. Vi arbeider kontinuerlig for best mulig å gjennomføre bestemmelser som sikter mot å forbedre livene til borgere som tilhører romfolket.

Sosial inkludering av romfolk representerer ikke noen ny utfordring for Romania. Vår vilje til å komme fram til løsninger på dette feltet er tydelig når man ser på de mange tiltakene myndighetene har satt i verk og de økonomiske ressursene som er satt inn for å forbedre økonomiske og sosiale kår for denne gruppen. Den Europeiske Unions byrå for grunnleggende rettigheters nylige kartlegging av romfolk viser tydelig den framgangen Romania har på alle områder. Det er selvsagt rom for forbedringer, men vi må huske på at vellykket integrering av sårbare grupper tar tid. Svært mange land har en rombefolkning. Dette er grunnen til at temaet blir behandlet på det høyeste europeiske nivået.

Rumenske myndigheter er for tiden opptatt av å gjennomføre et bredt spekter av sosiale tiltak rettet mot romfolket. De konsentrerer seg om tiltak på feltene utdanning, arbeid, helse, bolig og lokal infrastruktur i tillegg til flere tiltak mot diskriminering og fattigdom og for likestilling. Romania har vært en av pådriverne for implementering av EUs rammeverk som omhandler nasjonale strategier for integrering av romfolk.

Dette rammeverket representerer et viktig steg i retning av anerkjennelse av kompleksiteten i romrelaterte problemer og av å finne praktiske løsninger. På et europeisk nivå representerer integreringen av romfolket hovedmålet for «Tiåret for integrering av romfolket» (der Romania er en av deltakerne) og temaet er på dagsorden i Europarådet.

I Romania er disse retningslinjene integrert i regjeringens generelle strategier og planer for utvikling og sosial inkludering. Disse inkluderer den nasjonale antifattigdoms- og sosial inkluderingsmemorandum, nasjonal utviklingsplan for Romania 2007-2013 og nasjonalt reformprogram for 2011-2013 så vel som de spesifikke strategiene og planene for rom-minoriteten: Rumenske myndigheters strategi for forbedring av romfolkets kår, implementert i 2001, og «Tiåret for integrering av romfolket, 2005-2015», som inneholder de rumenske myndighetenes politiske satsing på internasjonalt nivå.

Vi fordømmer all kriminell virksomhet enten den er utført i Norge eller andre steder. Ansvaret for kriminelle handlinger må ligge på individet. Forbrytere må stilles for retten. Vi må passe på å unngå urettferdig generalisering, så individuelt ansvar ikke blir kollektiv skyld. Dessverre er historien full av tilfeller av slik generalisering. Det er vår moralske så vel som institusjonelle og juridiske plikt å unngå dette. Enhver form for generalisering kan skape fordommer mot ærlige rumenere bosatt i Norge.

De aller fleste rumenske borgere bosatt i Norge er svært godt integrert i norsk samfunnsliv og bidrar til velferden ved å arbeide hardt og betale skatt. Overalt i landet finner man rumenere som gir verdifulle bidrag til Norge. Disse inkluderer leger, ingeniører, lærere, kunstnere, båtbyggere, IT-spesialister, forskere med flere. Det er med stolthet jeg kaller dem «rumenske ambassadører».

Rumenske myndigheter er svært opptatt av å fortsette samarbeidet med sine Norske kolleger på alle områder, både inkludering av romfolk og forebygging og motarbeiding av kriminell virksomhet hvor rumenere kan være involvert.

Vi er takknemlige for våre norske kollegers innsats, som blant annet innebærer EEA-midler og Norway Grants som de har bidratt med, og for den åpne og omfattende dialogen vi bestandig har hatt. Vi må fortsette med dette arbeidet, og EEA-midler og norske bidrag representerer viktige supplerende insentiver for en styrking og videre utvidelse av det bilaterale samarbeidet på alle relevante områder.

Jeg er sikker på at samarbeid og dialog, spesielt i et samfunn som med rette er stolte av sine tradisjoner for toleranse og inkludering, spiller en nøkkelrolle i det å tilnærme seg dette problemet på riktig måte; et problem som er viktig på et europeisk nivå.

ARTIKKELFORFATTER: Daniel Ionita, Romanias ambassadør til Norge
ARTIKKELFORFATTER: Daniel Ionita, Romanias ambassadør til Norge Vis mer
Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.