Godt tilløp

Spennende tema, ujevn film.

FILM: All ståket omkring «Tatt av kvinnen» har så vidt lagt seg, og så er regissør Petter Næss tilbake. Men den svenske barnefilmen om brødreparet Azad og Tigris, som flykter fra Kurdistan og ender i Sverige, vil ikke få samme oppmerksomhet. Det er flere grunner til det, den viktigste er at den rett og slett ikke holder samme nivå som det siste fra Næss’ hånd.

Overbeviser


Anslaget er ypperlig. Brødrene er ute og trener på deres store lidenskap – høydehopp – like ved landsbyen, da jagerfly angriper. Det er intenst, det er velgjort, det er vondt. Og det føles ekte. Likeledes gjør reisen fra Kurdistan inntrykk. Det er når de har vært i Sverige en stund, at taket glipper litt. Framdriften er ikke like stor, historien ikke lenger like engasjerende. Videre er skuespillet ujevnt, men bare så det er sagt, det er barna som kommer best ut av det. Unge Ali Ali overbeviser i hovedrollen og er uten tvil et naturtalent foran kamera. Filmen har et klart fellesskap med svenske «Zozo» og norske «Blodsbånd», men i motsetning til disse er det barn som er målgruppen. Det preger både graden av kompleksitet og at den ikke overraskende får en skikkelig «feel good-finale».

Priser


«Hoppet» har vunnet en rekke priser på barnefilmfestivaler rundt om i verden, blant annet ble den tildelt publikumsprisen under Kristiansand Internasjonale Barnefilmfestival tidligere i år. Jeg ser ikke bort fra at barn her hjemme også vil la seg rive med. Likevel er jeg ikke helt overbevist.

«De ser ut som tomater, men de lukter ikke riktig», sier tanta til guttene når de er på sin første shoppingrunde i det de har trodd skulle bli et sosialdemokratisk paradis. Jeg er tilbøyelig til å si noe liknende om «Hoppet». Langt på vei både ser og høres den bra ut. Tilløpet er upåklagelig, den river ikke, men kommer likevel ikke over lista uten å være borti.