Oslo  20170109.
Rettssaken mot Gjermund Cappelen og den tidligere politimannen Eirik Jensen i Oslo tingrett.  Gjermund Cappelen i Oslo tingrett mandag. Cappelen erklærte seg skyldig i tiltalen.
Foto: Lise Åserud / NTB scanpix
Oslo 20170109. Rettssaken mot Gjermund Cappelen og den tidligere politimannen Eirik Jensen i Oslo tingrett. Gjermund Cappelen i Oslo tingrett mandag. Cappelen erklærte seg skyldig i tiltalen. Foto: Lise Åserud / NTB scanpixVis mer

«Godt vær» betyr noen ganger bare godt vær

Det er faktisk Jensen og Cappelen enige om.

Kommentar

Noen ganger betyr «vaskemaskin» bare en vaskemaskin. Det er ikke nødvendigvis noen skjult melding i ethvert utsagn om været. «God jul» betyr stort sett alltid nettopp god jul. Spesielt i en tekstmelding på julaften. «Godt vær og gode meldinger» kan gjerne leses bokstavelig når avsenderen er på vei til motorsykkelferie. Men noen ganger er «pent vær» kodespråk.

Alt dette er er Eirik Jensen og Gjermund Cappelen enige om. Omtrent her skiller de to lag: Når det er snakk om skjulte meldinger mener den første at det handler om informasjon og den andre at det handler om narkotika. For 16 dager siden sto de steilt mot hverandre, med to stikk motsatt versjoner av sannheten. Gjennom forklaringene har likevel de to tiltalte nærmet seg hverandre.

«GT 007» ble registrert som informant allerede i 1993, og de to har utelukkende hatt et profesjonelt forhold, hevdet Jensen om Cappelen. Da de ble kjent het altså sistnevnte Gjermund Thorud, derfor «GT». Narkotikasmugleren hevder de to har hatt et kriminelt samarbeid helt siden det første året de møttes og har sagt at han aldri har «tystet» på noen. Før nå, altså.

Også nå snakker han utelukkende om Eirik Jensen, men beskytter alle andre som har vært involvert i hans mer enn 20 år lange karriere som hasj-importør. Det har han nemlig avtalt med politiet. I går prøvde statsadvokat Alfheim til og med å avskjære dommer Kim Hegers spørsmål om andre involverte.

Forklaringene i retten har imidlertid vist at virkeligheten verken er så svart eller så hvit som de tiltalte opprinnelig skulle ha det til.

For det første: Eirik Jensen har noen ganger fortalt Gjermund Cappelen om ståa på politihuset, informasjon som kan være nyttig for en som har et trailerlass med hasj på vei over grensa. Det er ikke Jensen tenkte så nøye over det. Men det er selvsagt nyttig for Cappelen å vite når narkotikapolitiet er tynt bemannet.

I tillegg har Jensen etter eget utsagn aldri etterforsket kilden sin. Han har som politimann vært villig til å hjelpe Cappelen i flere saker der kilden er tatt for mindre alvorlige forhold, som brukerdoser narkotika og kjøring i påvirket tilstand.

For det andre: Cappelen har gitt Jensen informasjon som er nyttig for politiet. I åpen rett blir få detaljer om dette presentert, men det har i alle fall ført til et noen konkrete straffesaker og mange enkeltmeldinger i politiregisteret Indicia. Informasjon derfra brukes i det store lappeteppet som utgjør politiets etteretning, og kan slik brukes av andre politifolk i andre saker.

I retten har Cappelen slått fast at han har gitt Jensen informasjon. Som han sa det: «Det er ingen motsetning mellom å gi og få informasjon.» Sitatet er det mest troverdige storsmugleren har sagt.

Pikant nok har også Jensen antydet at Cappelens påstander om at politimannen var korrupt også har vært storsmuglerens dekkhistorie overfor andre kriminelle. Det er i alle fall lett å forestille seg at Cappelen kan ha påstått noe slikt overfor andre kriminelle. Han skal ha blitt stemplet som tyster da han benektet kjennskap til Jensen overfor kriminelle som konfronterte ham. Da visste ikke Cappelen at de som konfronterte ham satt på bilder av de to sammen, etter at smugleren og politimannen ble smugfotografert på Ekeberg høsten 2013.

Jensen sa i sin forklaring at det er vanlig at kilder har dekkhistorier i tilfelle de blir avslørt.

Alt tyder altså på at politimannen og narkosmugleren har hatt et forhold til gjensidig nytte. De er blitt godt kjent, har delt private bekymringer og støttet hverandre også på det personlige plan. Derfor har de også snakket sammen også om slikt som ødelagte vaskemaskiner og slitsomme hverdager.

Det virkelig avgjørende i denne saken er selvsagt om Cappelen har betalt Jensen eller ikke. I utspørringen av Jensen sannsynliggjorde aktoratet at han har brukt kontanter i et omfang som tyder på at han har hatt inntekter utover vanlig lønn. Omfanget kontanter i tiltalen er imidlertid langt fra de summene som Cappelen påstår han har gitt Jensen, og overforbruket Spesialenheten har sannsynliggjort er er enda mindre. Foreløpig framstår Jensens forklaringer om dette som mangelfulle, men nok til å skape tvil. Det blir spennende å se den videre bevisførselen seinere i rettssaken.

Riksadvokaten ville neppe tatt ut tiltale basert på Cappelens forklaring alene. Særlig Spesialenheten tegnet i sin utspørring av Jensen et bilde av indisier som rettferdiggjør mistanke mot Jensen.

Sentralt i dette bildet er tekstmeldinger, kontantinnskudd og påfallende mangelfull hukommelse. Nå viser det seg at Cappelen også har dårlig hukommelse.

Tekstmeldingene mellom dem er nemlig vanskelige å tolke, også etter å ha hørt begges forklaringer om mange av dem. Noen virker veldig mystiske. Noen virker utrolig kjedelige. Eller som Cappelen sa det i går:

«Lunsj? Ja, vi møttes til lunsj, da. Vi faktisk spiste lunsj, altså.»