Goethe og naturvitenskapen

I år er det 250 år siden den tyske dikteren Johann Wolfgang von Goethe ble født. Hans person og verk er på ingen måter blitt glemt, hvilket har sine grunner. For Goethe vinner stadig nye lesere og beundrere, takket være sin rike personlighet, sin mangfoldige dannelse og sin evne til å kommentere de fleste av livets spørsmål klokt og treffende.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert

Mest kjent er han selvfølgelig som dikter og forfatter, blant annet av det store idédramaet «Faust». Mindre kjent er det at han gjennom hele sitt liv dyrket en interesse for naturvitenskap og forfattet et stort antall artikler og skrifter om naturvitenskapelige emner. Han var ingen fagmann - av utdannelse var Goethe jurist - men han var amatør i ordets beste betydning: en vitebegjærlig, usedvanlig kunnskapsrik og idérik naturelsker.

Det hører med til Goethes merkelige skjebne at han allerede som 26-åring kom til hertugdømmet Weimar, etter innbydelse fra den unge hertugen Karl August som hadde merket seg hans lysende begavelse. Dette ledet igjen til at han påtok seg en rekke administrative oppgaver, og allerede etter et halvt år fant han seg selv utnevnt til minister og titulert geheimråd. Han kom til å bli i Weimar hele sitt liv, selv om han foretok flere reiser. Den mest kjente gikk til Italia i 1786-88, den har han gitt en sjarmerende skildring av i dagboksform.

En av de oppgavene den unge Goethe fikk, var å undersøke mulighetene for å få i gang igjen gruvedriften i Ilmenau, der det fantes noen gruver med forekomster av kopper og sølv, men som for lengst var nedlagt. Man håpet å forbedre hertugdømmets finanser. Oppgaven førte ham inn i mineralogi og geologi, som han satte seg nøye inn i - med den energi som var så typisk for ham. Han foretok også lengre reiser i hertugdømmet for å undersøke hvilke naturforekomster og forhold som kunne legge grunnlag for hvilke virksomheter. Gruveprosjektet mislyktes, takket være en rekke uheldige omstendigheter, men Goethe understreket senere i livet at han ikke ville ha vært de erfaringer og kunnskaper foruten, som prosjektet hadde gitt ham.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer