Goiiing! Dickie Dick Dickens!!

For et privilegium: Brått er man øyenvitne til at lommetyven Dickie Dick Dickens og gangsterbossen Jim Cooper står ansikt til ansikt foran Radioteatrets mikrofon, fordypet i en samtale om den kriminelle tilværelsens mysterier. Frank Robert og Jack Fjeldstad har for anledningen iført seg svarte hatter, og stemmene er de samme uforliknelige røstene som naglet radiolytterne til høyttalerne i år etter år fra første sending i 1962. Fortellingen om «lommetyven som satte Chicagos underverden på høykant» er en av de mest suksessrike radioseriene noensinne.

  • Coopers konfrontasjon med Dickens finner sted i anledning lanseringen på CD og kassett av den første serien om Dickie Dick Dickens og hans evige kjæreste Effie Marconi, spilt med smellvakker engstelse og hengivenhet av Randi Nordby. Vi er tilbake i «radio days», som Woody Allen treffende har kalt det. Familien samlet rundt radioen i felles entusiasme for de mest utsøkte lydeffekter og dialoger som denne:
  • Det tyske forfatterparet Rolf og Alexandra Becker, som skrev serien, mente ifølge instruktøren Paul Skoe at de aldri hadde hatt større suksess enn de hadde i Norge med Dickens-serien. Skoe mener dette er fordi man ved hjelp av rundt 80 håndplukkede norske skuespillere hadde funnet «den riktige tonen». Balansen mellom troverdighet og satire er i hvert fall perfekt i denne serien.
  • I dag må det VM i fotball til for at Norge skal holde pusten. Den gangen var det nok at løsningen på forrige ukes ulidelige cliffhanger-spenning skulle utløses. Nå er «Chicagos farligste mann» på banen igjen. Mine damer og herrer; gå ikke glipp av en eneste episode! Goiiing!

- Jeg er Jimmy Cooper, og denne skyter'n er ladd. Så nå har jeg deg, Dickens.

- Hva? Jim Cooper? Passer bra det, Jimmy-far. Pistolen min er nemlig også ladd.

- Så.

- Pussig, hva?

- Jeg kunne le meg i hjæl.

- Passer bra det, så slipper jeg å skyte deg i hjæl.

Effie Marconi: - Å, Dick, du tenker da ikke på også...

- Neida, smukka. Du kan da ikke tro sånt om meg. Det er bare det at jeg har så forbannet nervøs pekefinger.

- Snakker du bestandig så mye tull?

- Det er ikke tull, Jimmy-far. Du skjønner, min skyter er usikret, og det er ikke din. Rører du tommelfingeren bortover mot sikringen, så er ikke vi gode venner lenger. Forstått?