Gonzo-rap

Smart-ass-musikk fra alternativ rapartist.

Kanadiske Chilly Gonzales' miks av performance, hip hop, humor og politikk fungerer tidvis.

«So much is cheesy» , advarer den kanadiske og alternative rapartisten Chilly Gonzales i åpningskuttet «So Called Party Over There», og setter dermed tonen for sitt tredje og delvis vellykkede album.

Hore og hallik

Berlin-baserte Gonzales' våpen er nemlig humor, noe han bruker til å fortelle oss hvor ille det står til med dagens musikkscene. At artister er å sammenlikne med prostituerte, er kanskje ikke noe nytt, men i dagens ekstremt kyniske musikkbransje er det viktig med noen alternative hoffnarrer som tør å peke nese til den hallikindustrien som bransjen har utviklet seg til.

Heldigvis er Chilly smart nok til å innse at også han både er hore og hallik; han selger seg selv, og er avhengig av at publikum kjøper det han kommer med.

Eurotango

Chillys univers er typisk «smart-ass» ; han byr på svært fiffige tekster, låttitler som «The Joy Of Thinking» og «Bottom Of The Pops», og musikken har han selv beskrevet som en miks av «Weimar, Moulin Rouge og Broadway» . Ikke Eminem, akkurat, mer hip hop for trendy akademikere som liker Beck.

Greit, dette låter sikkert som strålende moro på papiret, men ofte blir Chillys vilt varierte musikk for variert (klar for eurotango?), og ender bare opp med å irritere. For det meste fungerer den litt vel kompliserte musikkcocktailen Chilly byr på, mens man andre ganger skulle ønske den godeste Gonzales bød på litt mer klar tale og strammere musikalsk regi.