Goody, goody

- Jeg liker ting som er litt fantastisk, sier Laila Goody.

Laila Goody sitter på en hvilkensomhelst kafé i Oslo. Hun snakker om filmen hvor hun får en fotball i trynet, ser tvillinger overalt, puler i en hage og jobber som vaskedame på flyplass. Hun snakker om den norske filmen «Ballen i øyet». Som har premiere i dag.

- ER DENNE FILMEN ET TRYGT PROSJEKT? - Nei. Jeg vil si at den er et utrygt prosjekt. Man kan ikke planlegge å lage en suksess. Man kan ikke bare sette seg ned og lage en publikumsvennlig blockbuster. Det er bare noe som skjer uten at man vet om det på forhånd. Men jeg er klar over at denne filmen er rar.

- Du , hovedrolleinnehaveren, synes filmen er rar?

- Ja, det skjer mange rare ting i den. Men det kan jo hende at noen synes at filmen bare er rar.

- Er den god?

- Jeg ble i hvert fall glad da jeg så den. Den setter sine egne premisser. Den er sin egen verden. Men jeg er kjempenervøs for kritikkene, altså. Jeg blir lei meg hvis det står noe slemt i avisene.

- Er «Ballen i øyet» filmatisert teater eller teatralsk film?

- Neimen du, den kunne jo aldri vært et teaterstykke. Dette er en visuell, indre reise. Det går ikke an å lage teater av en slik reise. Jeg mener det er en eksplisitt film.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Goody, goody

- Hva mener du med det?

- Den er veldig sterk i uttrykket. Den er ikke en sånn psykologisk ABC. Det går ikke folk rundt og brøler og slamrer med dørene. Den har sine egne farger.

LAILA GOODY SNAKKER SOM en veddeløpskommentator. Av og til kommer en oliven ut av munnen, og da må hun trykke den tilbake dit den hører hjemme.

- Hva mener du om det norske filmpublikum?

- Jeg håper at folk har lyst på annerledes ting. Har man lyst til å se en riktig god Hollywood-film, så kan man gå og se en riktig god Hollywood-film. Sånn er den saken.

- Hvilke filmer liker du selv?

- Jeg synes at alt som er bra, er bra. Hvis du forstår hva jeg mener.

- Nei.

- Jeg mener at jeg ser veldig mye rart. Jeg ser øst-europeisk film og shoot-them-down-filmer . Jeg ser ikke bare franske, følsomme filmer. Det ville blitt veldig kjedelig i lengden.

- Liker du norsk film?

- Norsk film er veldig ung. Men nå kommer det snart ut et kull fra regilinja på Lillehammer. Det er faktisk krise hvis ikke de menneskene får bruke talentene sine og lage film med én gang. Vi lager jo nesten ikke film her i landet. Det virker som om de som bevilger penger ikke vet at vi må lage ti dårlige filmer før vi får til én god. Det nytter ikke å forhåndsbestille en genistrek. Jeg blir så sint, altså, når jeg tenker på dette.

Laila fekter slik med armene at klokka står i fare for å bli knust mot bordplaten. Hun tar den av seg for sikkerhets skyld.

- Men nå kan jeg virkelig ikke uttale meg mer om norsk film. Jeg er bare nervøs, jeg. For anmeldelsene, mener jeg. Så det var det.

- Det sies at du er den nye, store stjernen på Nationaltheatret.

- Å, herregud.

- Herregud?

- Ja, jeg blir så sjenert og glad. Men jeg er ikke typen til å lene meg tilbake og slappe av, altså. Men det er alltids fint å vite at jeg ikke er helt lost in space.

- Ifølge Internett er du en av verdens vakreste kvinner. Hva sier du til det?

- Oi. Nå ble jeg enda mer glad. Jeg bøyer meg i støvet. Jeg har ikke Internett og sånne greier, så jeg er veldig glad for at du meddelte dette til meg. Men nå må jeg snart gå. Jeg skal spille baby på Nationaltheatret om en time.