Gordon Grice

Avskyelig og fascinerende lesning som gjør påsken passe utrygg.

I flere år har Gordon Grice jaktet på en kjempetarantell han har døpt Moby. Den har blitt observert på landeveien ikke langt fra Grices hjem i Oklahoma. Ifølge rapportene skal den være på størrelse med en grapefrukt, eller et gresskar, eller en Oldsmobile - avhengig av hvilken ryktesmed man velger å tro på.

Grice er besatt av naturen, men ikke slik vi kjenner den gjennom flotte dyreprogrammer på tv. Og ikke på avstand.

Grice er ganske enkelt en god, gammeldags gal vitenskapsmann som utforsker rovdyrnaturen på kloss hold i sitt hjemme-snekrete laboratorium.

Han er langt fra dyrepolitisk korrekt, men serverer mer fascinerende og skremmende sannheter om rovdyrets natur enten det går på to, fire, seks, åtte eller flere bein enn noen velmenende naturvenn iført full regalia fra brukskunstmuseer verden over noen gang har maktet.

Grice samler på svarte enker. Han studerer dem i timevis mens de paralyserer og bokstavelig talt suger livet ut av smågodtet han serverer dem.

Grice sanker taranteller på størrelse med en skinkeneve og slipper dem løs på hverandre i en kamp til døden. Han lar andre insekter møte hverandre i den samme arenaen under samme betingelser fordi han har bestemt seg for at den ene er for dum til å få leve. Grice bedriver vitenskapelige eksperimenter og skildrer dem med en personlig, poetisk prosa full av tørr humor.

Og enten han nå skildrer knelere som fortærer maken sin, edderkopper, klapperslanger, hunder eller villgriser på en hoggtanns avstand, er det samtidig vår egen demoniske rovdyrnatur Grice legger naken. Og når han skriver om grisen at den spiser hva som helst, inkludert sitt eget avkom, og med ironisk skadefryd kan opplyse om hvor mange millioner griser vi mennesker spiser hvert år, kan det hende lunsjpølsa gjør opprør. Men andre ord er «Den sorte enke» kanskje ikke en bok for de sarte av sinn eller mage, men til lesere som er sugne på en annerledes påskethriller, er det bare å melde følgende: Slå kloa i «Den sorte enke», slep byttet hjem og sluk det!