Gospel fra Solør

Elias Akselsen er Norges fremste tatersanger. Med sin unike, kraftfulle stemme synger han taternes gospel og blues fra sørstatstraktene i Solør og deromkring.

Undertrykking og nedverdigelse med påfølgende religiøs søken og trøst går som en rød tråd gjennom populærkulturen; fra bomullsslavenes gospel via blues og soul til hip hop og r&b, fra fattige nybyggerne i Appalachene via «The Anthology of American Folk Music», bluegrass og country til rock'n'roll. Elias Akselsen og hans religiøse taterviser er en annen side av samme sak.

Smakfullt

Litt lettvint oppsummert er «Hjemlandsklokker» the missing link mellom Kaizer's Orchestra og Berlevåg Mannskor. Kaizer's-linken er da også helt reell, gjennom produsent, trekkspillvirtuos og multiinstrumentalist Stian Carstensen.

Carstensen, også kjent fra Farmers Market, er opplagt rett mann for jobben: Hans smakfulle, minimalistiske innslag av trekkspill, fele og klimprende strengeinstrumenter omgir og støtter Akselsens «så-hårene-reiser-seg»-vokalprestasjoner på utsøkt vis.

Bedehus, norske folketoner og balkanske arrangementer går hånd i hånd, som på den sigøynerheftige «Ved ordets klippa» . Andre ganger skaper det dype trekkspillsuset et gotisk preg som gir assosiasjoner til Tom Waits, og også Nick Cave i hans mer religiøse øyeblikk.

Triumf

Det gudfryktige budskapet i disse tradisjonelle sangene er naturligvis en smakssak. Det samme er den særegne diksjonen (jorden uttales joirrrrrden ) på et underlig norsksvensk. Men styrer du unna på grunn av dette, går du glipp av en unik musikalsk opplevelse.

Med det informative tekstheftet er ikke «Hjemlandsklokker» bare et fascinerende innblikk i en dramatisk historie og en oversett kulturtradisjon, men også en musikalsk triumf.

Den skandaleombruste Spellemannskomiteen får enda et forklaringsproblem hvis Elias Akselsen ikke får en nominasjon neste år.