DYNAMISK DUO: Samspillet mellom Donal Logue og Ben McKenzie er «Gotham»s sterkeste kort.
DYNAMISK DUO: Samspillet mellom Donal Logue og Ben McKenzie er «Gotham»s sterkeste kort.Vis mer

«Gotham» er trygg, traust - og fornøyelig

Den nye Batman-serien.

Om det skulle herske noen tvil om hvilket tegneserieunivers «Gotham» stammer fra, er pilotepisoden særdeles kjapp på labben når det kommer til å minne oss på det.

Åpningsscenen til den etterlengtede nye serien, som har norsk premiere på C More førstkommende torsdag, er nemlig så klassisk Batman som det kan få blitt.

I en mørk bakgate blir en ung (og parkour-kyndig) Catwoman vitne til drapet på foreldrene til en like ung Bruce Wayne - hendelsen som etter hvert skal forme gutten til kappekledt hevner med sans for tekniske duppeditter.

Krimserie
Derfra etablerer «Gotham» seg imidlertid tettere opp til krimsjangeren enn superheltsjangeren. Forholdet til opphavet kan minne litt om forskjellen mellom «Battlestar Galactica» og prequel-etterfølgeren «Caprica».

I «Gotham» er etterforskningen av Wayne-drapet den røde tråden, med to vidt forskjellige politietterforskere som seriens hjerte.

Donal Logue var god i «Sons of Anarchy», og som den sjuskete veteranen Harvey Bullock (et kjent fjes fra tegneseriene) skaper han den mest engasjerende rollefiguren vi møter i piloten.

Samtidig viser Benjamin McKenzie fine takter som Bullocks partner Jim Gordon, seriens hovedperson.

Rollefiguren vi kjenner som Batman-universets likandes politisjef har lenge igjen før han når karrieretoppen i denne utgaven. Som fersk politietterforsker får han og partneren Wayne-drapet i fanget, en forbrytelse som skal vise seg mer trøblete enn først antatt å finne ut av.

Sympatisk Gordon
Styrken til Gordon-figuren har alltid vært en sympatisk, men ikke naiv, tro på rettferdighet og kamp mot korrupsjon. Så også her.

Spenningen mellom hans rettskaffenhet og partnerens mer løsslupne forhold til rett og galt er gjort mange ganger før, men er fint spilt og fører til noen av pilotens beste øyeblikk.

Samtidig føles mange av de andre rollefigurene vi møter som et steg ned fra de spenstigere tolkningene vi har møtt på kino de siste årene.

Skiller seg fra Nolan
For dem som foretrekker Christopher Nolans tyngre og mer realistisk orienterte Batman-univers vil nok den lettere tonen i en serie tilpasset standarden til et amerikansk fjernsynsnettverk som Fox føles uvant.

Ikke nødvendigvis svakere, men definitivt en smakssak.

Visuelt gjør også kulissebruken at serien i blant kan føles som et modernisert svar på tidligere tiårs filmutgaver av Batman-universet.

Litt som det Tim Burton etablerte i 1989, altså, men mer subtilt og uten Burtons ekstravagante preferanser.

Lite daukjøtt
Historien som rulles ut i løpet av pilotens 50 minutter er effektivt fortalt, med lite daukjøtt.

Det er få oppsiktsvekkende manusgrep å spore, men heller ingen feilsteg. Replikkene er sjelden minneverdige, men heller ikke dårlige.

De bare glir forbi, som når Gordon skal trøste unge Bruce Wayne på drapsåstedet, kort nevner at hans egen far også er død og råder den framtidige Batman til å «be strong».

Det merkes også at fansen skal dras inn kjapt.

For dem vil nok det å introdusere ikke mindre enn fem av de mest kjente skurkefjesene - samt en potensiell Joker - på under én time være rent gjenkjennelsessnop.

Fornøyelig nok

Likevel, dette skjer ikke uten en bismak av at serien forsøker litt vel hardt å minne oss om hvilket kildemateriale den sitter på.

Det er greit at den er en opprinnelseshistorie, men kunne hatt godt av å stå litt mer på egne bein og la introduksjonene komme i et mer naturlig tempo.

Fremfor noe preges piloten av en traust linje hvor man ikke tar kreative sjanser men lener seg tungt på trygge og velkjente Batman-tolkninger vi har sett før.

Enn så lenge er det fornøyelig, men selv hardbarka Batman-fans vil nok trenge et par overraskelser og krumspring i sesongens påfølgende 15 episoder om man skal prioritere «Gotham» fremfor mylderet av andre kvalitetsserier der ute.