BOK: En kvinne blir funnet sirlig partert i tynne skiver dandert på et fat, mens elskeren F. sitter foran med kniv og gaffel, blodig munn og ribbein brukket opp av en umenneskelig kraft. Alt dette i et hus bygget opp som en kopi av Frankensteins hjem. Det er bare en av mange makabre likfunn i Lajla Rolstads «Nekronauten». Det er anstendig debut.

Stive snipper og ondskap

Etter oppskrift fra Sherlock Holmes og Dr. Watson følger vi de to legene Janss og Jonas etterforskning av de makabre drapene. Janss er fortelleren som alltid kommer med litt naive spørsmål til sin sylskarpe kollega. Den obligatoriske litt dumme politietterforskeren er også representert. Handlingen er lagt til noe som kan minne om England på 1800-tallet, riktignok snøkledd og med islett av noe øs-europeisk. Men her er mørke, iskalde viktorianske hus, stive snipper og dickensk ondskap.

Høyverdig kjærlighet

Lajla Rolstad er litteraturviter, og har skrevet hovedoppgave om Bram Stokers «Dracula». Dette er åpenbart en sjanger hun kan. Foruten de mange eksplisitte og implisitte litterære allusjonene til gotisk grøss, skriver hun i et gammelmodig språk krydret med latin, så autentisk at det av og til kan virke litt for konstruert. Her er også plass til høyverdig romantisk kjærlighet, og antydninger om mer betente forhold for vakre gutter i opiumsrus.