Gourmetanimasjon!

Velkomponert og spennende animasjonsfilm. Som tiltaler mer enn bare øyet.

FILM: Forventningene var ikke akkurat skyhøye da jeg satte meg trøtt ned i kinosetet mandag morgen. «Ratatouille» er bare enda en oppskriftsmessig utført animasjonsfilm om pratende smågnagere på opplagte eventyr, tenkte jeg. Med andre ord: en lett forutsigbar affære. 110 minutter senere føltes det som om jeg hadde fortært en delikat, velkomponert og spennende sjuretter.

Hell i uhell

En middag som appellerte til mer enn bare smaksløkene, og som etterlot meg mett og tilfreds. Men som samtidig påførte en hunger etter fransk mat, vin og Paris. At dette attpåtil var et resultat av en tegnefilm, gjør ikke kunststykket mindre elegant. «Ratatouille» fikk meg til å drømme tilbake til trange, sjelfulle brasserier, der lukten av hvitløk, tomater og skvulpende Merlot, kun overdøves av høylytte franskmenn. Uttrykket dinner and a movie har med andre ord aldri vært mer treffende.

Vi møter Rémy, ei rotte som bor sammen med sin enorme familie landlig og fredelig utenfor Paris. Dagene handler om å gjøre det beste ut av kompost. Der Rémy, med sin ekstraordinære luktesans, har oppgaven å skille rottegift fra epleskrott. Hele tiden dagdrømmer Rémy om å gjøre noe annet med livet. Og øverst på ønskelisten står å få lage mat som den avdøde mesterkokken Auguste Gusteau. Hans eventyrlyst får ham dratt ned i kloakken, men hellet i uhellet fører ham rett i rørene til stjernerestauranten Gusteau’s. På kjøkkenet møter han den håpløse kokkelærlingen Linguini, og sammen kommer de fram til en kreativ løsning for hvordan rotta Rémy kan kokkelere på det Michelin-prydede kjøkkenet, uten at helsekontrollørene og resten av kjøkkenpersonalet mistenker rottetråkk i salaten.

Kjent kurve

Ratatouille stammer fra ordet touiller, som betyr å røre sammen. Ratatouille er også navnet på en tradisjonell fransk grønnsakstuing, og som retten er filmen satt sammen av mer eller mindre velkjente ingredienser. Men som kjent er kvaliteten på ingrediensene avgjørende for smaken, og denne «Ratatouillen» inneholder gjennomgående kvalitetsrike sådanne.

Animasjonen er gjennomgående nydelig, og en håndfull sekvenser er av den virkelig spektakulære sorten. Persongalleriet er stort og variert og inneholder alt fra en «The Grinch»-liknende matkritiker til kriminelle kjøkkensjefer. Selve spenningskurven og oppbygningen er relativt opplagt, men filmen krydres med overraskende enkeltsekvenser, velfundert slapstick og morsomme kommentarer. Innenfor sin sjanger er «Ratatouille» nær det perfekte, og stadfester Pixar sin posisjon som animasjonsfilmens mesterkokker.