Gøy om det rene vås

Historiker Øystein Sørensens bok om konspirasjonsteorier er en slags kavalkade over tidenes mest skrullete politiske «avsløringer», og fornøyelig lesing om tullete teorier og skrullete teoretikere.

Ukas bokanmeldelser

BOK: Hvis du tror at den franske revolusjonen, Kennedy-drapet og 11. september har noe med hverandre å gjøre, kan du trøste deg med at du ikke er den eneste raringen på denne planeten.

Historiker Øystein Sørensens bok om konspirasjonsteorier er en slags kavalkade over tidenes mest skrullete politiske «avsløringer». Siden Sørensen er en dannet mann, kaller han ikke opphavspersonene paranoide tullinger, men konspirasjonsteoretikere.

Jødenes skyld, igjen

Sørensen dokumenter overbevisende hvordan de fleste grandiose, politiske konspirasjonsteorier har samme utgangspunkt: Selskapet Illuminatus, stiftet i Bayern i 1776. Det hemmelige selskapet fantes. På ordentlig. Lederen, J. A. Weishaupt (1748-1830), var en autoritær, men humanistisk fritenker som drømte om å styrte det bestående.

Illuminatus fikk raskt skylda for den franske revolusjonen i 1789. Siden har selskapet blitt klandret for alt hva konservative, kristne, fascistiske og andre reaksjonære tankespinnere har betraktet som samfunnskorrumperende: Sosialisme, kommunisme, frimureri og, ikke minst, jødedommen. Illuminatus siktet mot verdensherredømme. Det samme gjør jødene. Komplottet må avsløres.

Stor innflytelse?

Da Illuminatus ble koblet til jødene og falsumet «Sions vises protokoller» i mellomkrigstida, sluttet denne overdimensjonerte konspirasjonsteorien å være underholdende. Likevel er teorien(-e) sjokkerende motstandsdyktige mot fornuft. Kristen Informasjonstjeneste deler ut brosjyrer der det står at Illuminatus har skylda for nedleggelsen av postkontorer i Norge.

Journalist Per-Aslak Ertresvåg, som i 2006 utga «Makten bak makten», mener at «Innflytelsen fra Illuminati er større i dag enn noensinne». Likeledes, mer harmløst, spiller selskapet hovedroller i bestselgende skjønnlitteratur, som den elegante «Foucaults pendel» av Umberto Eco og den mindre språksikre «Engler og demoner» av Dan Brown.

Mønsteret som går

«Den store sammensvergelsen» er en forfriskende, velformulert og klartenkt framstilling av konspirasjonsteoriens nyere historie. Sørensen får fram logiske brister uten å være moralsk forarget eller nedlatende. Eneste innvending mot boka må være den som man også kan reise mot konspirasjonsteoriene: Her er det mye gjentagelser. Som Sørensen skriver om de første moderne konspirasjonsteoretikerne:

«De laget et mønster, en logikk som går igjen hos den ene teoretikeren etter den andre.» 300 sider om temaet er i overkant av hva man kan forvente at et menneske i likevekt tåler.

Fakta og fiksjon

Sørensen avslutter med det mest relevante spørsmålet: Hvorfor har interessen for konspirasjonsteorier blomstret opp i dag? Én ting er at Internett gjør det lettere å spre dem. Men tyder også på at konspirasjonsteorier har gode vilkår i ei tid som påberoper seg å være postmoderne, for hva er forholdet mellom fakta og fiksjon, egentlig?

En tredje faktor kan være religionens svekkede troverdighet. Konspirasjonsteorier bestreber seg på å avsløre hva som befinner seg under overflaten, skjult av materialisme, grådighet og korrumperende verdisett. Konspirasjonsteorier gir mening til noe som fortoner seg meningsløst. «Den store sammensvergelsen» bekrefter at vi bør ta til takke med det meningsløse.

LES OGSÅ:

DET RENE VÅS: Historiker Øystein Sørensen har skrevet «Den store sammensvergelsen» om konspirasjonsteorienes nyere historie. - Forfriskende, velformulert og klartenkt, mener Dagbladets anmelder.
MYTEOMSPUNNET: President John F. Kennedy ble skutt i åpen bil 22. november 1968. Abraham Zapruder var en av de tre som filmet hendelsen.