Gøy på college

Det er ikke vanskelig å tenke seg mer interessante temaer enn livet på et college i Midtvesten. Men, i hånden på Jane Smiley, blir dette akademiske hverdagslivet til tider bokstavelig talt svinaktig morsomt.

Svinet Earl er sentral i det som viser seg å være en ironisk sivilisasjonskritikk.

Miljøet i 'Moo' beskrives vittig allerede i innledningen der det gamle kjøtthuset og svinet Earl spiller hovedrollene. Dr. Bo driver et hemmelig forskningsprosjekt. Målet er å finne ut av hvor stor Earl kan bli hvis han får spise det han vil i et 'naturlig livsforløp'. Grisens oppførsel oppbevares på den hemmelige filen 16.TONS.Doc.

Det velpleide svinet skal etterhvert skape furore i denne kollasjen av enkelthistorier. Et mylder av personer og situasjon utgjør Smileys velorganiserte kaos. Hun holder orden på sitt enorme persongalleri og tar de ulike karakterene på alvor. Smiley kan kunsten å gi raske karaktertegninger uten å virke dømmende. Hun får med seg en svimlende mengde detaljer i et presist og fartsfylt språk. 'Moo' er lett å lese uten å være lettvint, Smiley er en sjeldent stilsikker forfatter. Språkbeherskelsen gir meg visshet om at denne forfatteren vet hva hun gjør.

Smiley er opptatt av sammenhengen mellom detaljer og helhet, eller snarere mangelen på sammenheng. Den sterkeste kraften i samfunnet er ifølge henne menneskenes forfengelighet, uansett hvor edle motivene ser ut. Ved for eksempel å se systemet på dette colleget som et bilde på forholdene i FN, blir man straks ganske matt.

'Moo' er en målrettet blottstillelse av et system som er gått fullstendig av hengslene, men også en varm beskrivelse av menneskets enkle ønske om å leve et godt liv.