Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Gøy på vannet

Mine foreldre drar ikke på ferie om sommeren. De bor nemlig i Arendal. Det fins likevel ett unntak, en helg hvor de drar så langt vekk de bare kan. Det er under Båtracet.

Bråk, hestekrefter, rikfolk og menneskemengder er ikke noe for de kulturinteresserte.

Flere somrer fulgte jeg deres eksempel. Inntil jeg grunnet ekteskap en sommer fant meg selv på en svær veranda med panoramautsikt til Galtesund, Arendals innløp. Stemningen var stor, og ordet storfamilie fikk en ny betydning. Radioen sto på fullt både ute og inne. Flagget vaiet, og kaffen sto klar. Dette var verre enn familieselskaper og slektsstevner. Ingen vei ut.

  • Etter et par timers glad forventning, hvor Radio Pollens speaker virkelig hadde snakket seg varm om gårsdagens Pole Position, motorstørrelser og Røkke og Gjelsten, braket det løs. Helikoptrene knatret over oss, båtene fór som små veps forbi, vruum, vruum, vroom. De små barna ropte «Spirit of Norway», og min svigerfar slo stolt ut med armene. Jeg ble frelst.
  • Dette minnet meg om noe, noe kulturelt korrekt. Det minnet om Flåklypa Grand Prix. Som i Flåklypa står nemlig Arendal på hodet. Folk går mann av huse. Arendals hjerte, Rutebilstasjonen, inntas av de gedigne fartsvidundrene. Det er båtparade gjennom det knøttlille sentrum. Det er VIP-telt med sjeiker og milliardærer, og Celina svever rundt som diamantbehengt førsteharemsdame. En og annen Emanuel Desperados skimtes i bakgrunnen. Dag og natt voktes båtene mot sabotasje fra skumle menn. (Rudolf Blodstrupmoen, vi har lært!)
  • Festpyntede småbåter, mennesker på holmer og skjær, i veikantene med campingstoler og kaffekanner. Hurra! Vi leder, og sola skinner. Vroom, vroom. Herlige, kvalmende følelse av fart. Båtene flyr over vannet, og målmannen spinner. Her går det unna! Gutta er redde, men de gir seg ikke. Gjelsten trøkker gassen gjennom dørken. Røkke havarerer. Sjeiken blir disket og raser. Ha!

Dette er kanskje sport, kanskje ikke. Kanskje vulgært, kanskje ikke. Men fartsfest, det er det. Solan i nordmannen sier: «Hoi hvor det går!» Ludvig sier at det blåser nordavind fra alle kanter. Vel, egentlig sier han vel «miljøfiendtlig», «ressursødende», «harry» og «fali'». Hva sier du?

  • Hele Norges befolkning så filmen. Snart får vi dataspillet. Men denne helga har du muligheten i Oslo, helt «live».

tonje.tveite@dagbladet.no

FULL FEST: Røkke & co. snur Arendal på hodet en helg i året. Nå er de i Oslo - like it or not. Foto: ESPEN RASMUSSEN

TONJE TVEITE

RBILDETHOY>Gøy på vannet

  • Mine foreldre drar ikke på ferie om sommeren. De bor nemlig i Arendal. Det fins likevel ett unntak, en helg hvor de drar så langt vekk de bare kan. Det er under Båtracet. Bråk, hestekrefter, rikfolk og menneskemengder er ikke noe for de kulturinteresserte.

Flere somrer fulgte jeg deres eksempel. Inntil jeg grunnet ekteskap en sommer fant meg selv på en svær veranda med panoramautsikt til Galtesund, Arendals innløp. Stemningen var stor, og ordet storfamilie fikk en ny betydning. Radioen sto på fullt både ute og inne. Flagget vaiet, og kaffen sto klar. Dette var verre enn familieselskaper og slektsstevner. Ingen vei ut.

  • Etter et par timers glad forventning, hvor Radio Pollens speaker virkelig hadde snakket seg varm om gårsdagens Pole Position, motorstørrelser og Røkke og Gjelsten, braket det løs. Helikoptrene knatret over oss, båtene fsr som små veps forbi, vruum, vruum, vroom. De små barna ropte «Spirit of Norway», og min svigerfar slo stolt ut med armene. Jeg ble frelst.
  • Dette minnet meg om noe, noe kulturelt korrekt. Det minnet om Flåklypa Grand Prix. Som i Flåklypa står nemlig Arendal på hodet. Folk går mann av huse. Arendals hjerte, Rutebilstasjonen, inntas av de gedigne fartsvidundrene. Det er båtparade gjennom det knøttlille sentrum. Det er VIP-telt med sjeiker og milliardærer, og Celina svever rundt som diamantbehengt førsteharemsdame. En og annen Emanuel Desperados skimtes i bakgrunnen. Dag og natt voktes båtene mot sabotasje fra skumle menn. (Rudolf Blodstrupmoen, vi har lært!)
  • Festpyntede småbåter, mennesker på holmer og skjær, i veikantene med campingstoler og kaffekanner. Hurra! Vi leder, og sola skinner. Vroom, vroom. Herlige, kvalmende følelse av fart. Båtene flyr over vannet, og målmannen spinner. Her går det unna! Gutta er redde, men de gir seg ikke. Gjelsten trøkker gassen gjennom dørken. Røkke havarerer. Sjeiken blir disket og raser. Ha!

Dette er kanskje sport, kanskje ikke. Kanskje vulgært, kanskje ikke. Men fartsfest, det er det. Solan i nordmannen sier: «Hoi hvor det går!» Ludvig sier at det blåser nordavind fra alle kanter. Vel, egentlig sier han vel «miljøfiendtlig», «ressursødende», «harry» og «fali'». Hva sier du?

  • Hele Norges befolkning så filmen. Snart får vi dataspillet. Men denne helga har du muligheten i Oslo, helt «live».
Utforsk andre nettsteder fra Aller Media