Goya, Ness og van Goghs sko

Håkon Gullvågs høstløp har startet med separatutstilling i Galleri Dobloug i Oslo. Parallelt skjedde lansering av biografi om maleren, ført i pennen av kunsthistorikeren Gunnar Sørensen, på Labyrinth Press. I tillegg kommer portretter av henholdsvis gjøgleren Rolf Wesenlund og Oslo Universitets tidligere rektor Lucy Smith. Bak i trønderens løype henger en nylig avduket kirkeutsmykning på Sunnmøre.

  • Man kan bli malerisk matt av langt mindre, men Håkon Gullvåg våger og vinner ved å stå på og få sin uro formulert på lerretet. Metamorfose er et nøkkelord til de nye bildene i Galleri Dobloug, og denne kreative forvandlingens prosess har vært noe av et gjennomgangsmønster i den feirete og fordømte kunstnerens verk. «Dagens trendy malere er virkelig dumme som nek,» siteres Paul Grøtvedt - med adresse til Gullvåg i Sørensens bok. De stupide ordene fra 1986 vitner igjen om at fordommene har tradisjon hos VG-anmelderen.
  • Gullvågs maleriske klo kan rispe dypere enn det en forførerisk farge utsier for et første blikk, selv om dyktigheten til tider fører ham på virtuositetens overflatiske avveier. Det er derfor han alltid har søkt motstand: både ved å utvide maleriets materialmessige register, fra litteraturen og gjennom dialog med sine forbilder innenfor kunsthistorien. Av alle ting valgte Gullvåg å studere kongelig britisk portrettsjanger midt under den mest rå og rocka «maleribølgen», som kom i «heftig» flom etter at London-utstillingen «A New Spirit of Painting» pekte ut tidsånden.
  • Mye viktigere for Gullvåg er Europas maleritradisjon, som fikk sin trønderske linje da den tindrende og utopiske lysmaleren Bjarne Ness satte standard i Oslo og Paris på 20-tallet. Gullvåg hyllet den etiske siden hos Ness, gjennom å la etterfølgeren Lars Tiller stige til hest. Det politiske engasjementet hos den unge døde fra Mellomveien i Trondheim ble videreført i samarbeid med Tillers kollega, Håkon Bleken, i et gavlmaleri som støttet de unge på Svartlamoen.
  • Lyset fins i det maleriske og mentale mørket på maleriene i Galleri Dobloug. Lik Bjarne Ness som anropte Michelangelo i nattevåken, påkaller Gullvåg Goyas støtte i ei tid da maleriets mening fordunkles av Kosovos slagskygge. Han søker også trøst i van Goghs sko, og der finner hans alter ego midlertidig ro.