GPs fargerike fellesskap

Dårlig engelskuttale, stylingmessige katastrofer og den aller mest tvilsomme sorten popmusikk: I 2001 er det nærmest umulig å mislike Grand Prix. Og jubel for vinneren med lang fartstid på danskebåten!

  • En gang i tida arrangerte Grand Prix-hatere motarrangementer for å vise sin avsky mot dette musikalske brakkvannet. Under gårsdagens internasjonale Eurosong-finale i København syntes den slags humørløse reaksjoner fjernere enn fjernt. For i 2001 tar Grand Prix godt vare på både motstandere og tilhengere, ironikere og fans, parodikere og purister.
  • Det er det som gjør en Eurosong-finale til fjetrende god tv-underholdning. I det fargerike GP-fellesskapet er det plass til alle slag: De som tar det håpløst gammeldagse slagerkonseptet på blodig alvor, og de i den helt andre ytterkanten som begir seg ut på sjangerparodi. Og de som gjør begge deler.
  • For det var kanskje ikke noen parodi Nusa Derenda prøvde seg på? Slovenias svar på Tanya Hansen bød på GP-kitsch av høy klasse, med vulgærsexy lakk- og lærantrekk og en låt stappet med arrangementsmessige bomber. Hun er sikret en lang, lang turné på europeiske homsediskoer i året som kommer. Men kanskje hun egentlig ønsket å vinne med sin «Energy»? Kanskje hun egentlig bare tok GP veldig, veldig seriøst?
  • Mye av fascinasjonen for fesjået ligger i dette krysningspunktet; uansett hvilken innfallsvinkel man velger å ta, er underholdningsverdien sikret. Man ler foraktelig av det hele, samtidig som man er dypt og uironisk engasjert.
  • Det musikalske nivået er ikke noe å snakke om. Det er labert, det skal være labert.
  • Norge hadde aldri en sjanse. Haldor Lægreid var trolig Eurosong-finalens aller beste vokalist. Når han dro på med full vibrato mot slutten av «On My Own» gjorde han det eneste rette. Og det eneste som kunne redde Norges ære. Men selv ikke en musikalvokalist av høy klasse kunne redde oss denne kvelden. Selv ikke Haldor kunne gjøre gull av gråstein. «On My Own» er en fryktelig blass låt, en av de låtskissene Andrew Lloyd Webber kaster rett i søpla før de kommer ut i offentlighet. Den fortjente å komme sist. Men det er synd for nasjonen at vi ikke får være med neste år, for Eurosong er faktisk fortsatt en av de få internasjonale poparenaene der Norge får være med.
  • Danmark fortjente å vinne i går. De hadde scenesjarmen, de hadde den snertne lille poplåta, den eneste vi husker. Men Estland med innlånt hjelp fra Aruba, det rimer bra det også, i det pussige underholdningsshowet kalt Grand Prix. Da det viste seg at den mørkhudede Dave Benton har ei fortid fra danskebåten, falt alle brikkene på plass. For er det ikke det vi alltid har følt, at danskebåten og Grand Prix er to sider av samme sak?