Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

- Grådige kirker

Førjulskonsertene er blitt en gullgruve for norske kirker. Tusenlappene strømmer inn i den søte adventstid. - Mange kirker er blitt grådige og griske, sier Tor Arne Ranghus. Han arrangerer omlag 100 kirkekonserter i desember.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Tor Arne Ranghus er mannen som begynte å arrangere kirkekonserter i Norge. I år markerer han 15 års jubileum med forestillingen «Stille natt», «Den store juleforestillingen» og «Barnas jul».

- Da vi startet var skepsisen stor og kirkene billige. 1000 kroner i husleie inkludert personale var vanlig pris, sier Ranghus. Nå forlanger enkelte kirker mellom 30 og 50.000 kroner for en kveld.

Ukristelig pris?

For om lag åtte år siden foreslo Ranghus, for å få kirkene mer med på laget, at de skulle få 10 prosent av omsetningen. Det steg etterhvert til 15 prosent.

- Mange kirker tar fremdeles 15 prosent av omsetningen. Men stadig flere menighetsråd ser muligheten til å tjene raske penger. Enkelte forlanger 25 og 30 prosent av omsetningen. Og det uten å være med på å arrangere og stille med folk til praktiske gjøremål.

- I Frogner kirke tar de for eksempel 25 kroner per sete, uansett hvor mange publikummere som kommer. Kirken har altså tjent i underkant av 20 000 kroner før man engang har satt beina i kirken, uavhengig av om det er solgt én billett eller fullt hus. Grådig? Det er bare fornavnet på flere menighetsråd, sier Ranghus.

De små taper

Ifølge konsertarrangør Anders Eriksen gjelder de økte prisene først og fremst kirkene i hovedstaden. Han mener dessuten at prisøkningen ikke betyr all verden for de store arrangørene.

- Det er de små arrangørene og lokale korene som taper mest på dette. For amatørkor kan det bli vanskelig, sier Eriksen, som blant annet står bak julekonsertene til Bettan og Jan Werner.

I følge Ranghus er det de mest konservative og skeptiske menighetsrådene som forlanger det største honoraret. Egentlig ønsker de ikke besøk, men 30-50 000 kroner på en kveld er det vanskelig å si nei til.

- Å kreve 30 prosent er en måte å si nei på, men jeg sier sjelden nei hvis vi har en god følelse for at det kommer mange. Ranghus legger ikke skjul på at det kan være god inntjening også for arrangørene og artistene.

Bekymret

Konstituert kirkeverge Ingar Seierstad sier han er bekymret over prispolitikken. Ifølge Seierstad er det Kirkelig Fellesråd som legger føringene for prispolitikken, men at det er mye opp til hver enkelt menighet å bestemme leieprisene.

- Kirkene må ikke prise så høyt at folk ikke lenger har råd til å bruke dem. Når for eksempel kor som SKRUK sier de ikke har råd til å holde konserter, ja - da er det noe gærent. Men at alle tjener så mye på disse konsertene tror jeg er mer fantasi enn virkelighet.

- Oslo-kirkene har veldig dårlig råd. Det er mange menigheter som ikke klarer å få endene til å møtes, sier Heierstad.

Hele Norges coronakart