Graffiti, epler og bananer

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

BYER VERDEN over har en lang tradisjon med annonsering i form av lysreklame eller billboards på fasader og hustak. Oslo er ikke noe unntak. Det er montert store reklameskilt over det ganske bylandskap, store reklameplakater langs de fleste gågater, og 70 nye reklametårn rundt om i hele byen! Denne formen for annonsering har bystyret ingen motforestillinger om, fordi det sikrer store inntekter fra det private næringsliv. Graffiti, tilknyttet egen eiendom, har de derimot store problemer med å akseptere. Blitz har i alle år fått lov til å annonsere hvem de er og hva de representerer på fasaden i Pilestredet 30. Hausmania som nå ønsker det samme i Hausmannsgate får et blankt nei av Bystyret, som nylig ble enige om nulltoleranse overfor graffiti. Mens politikerne sier ja til all form for markedsliberal annonsering, sier de nei til graffiti fordi den ikke appellerer til dem. De snakker om hvor stygg kunsten er, en høyst personlig ytring som går på tvers av politikernes rolle som representant for alle grupperinger i byen. Graffiti er en kunstform som har kommet for å bli. Vi ønsker ikke en forfinet by som opptrer som scene for rikdom og makt, men en robust bykjerne som har aksept for alle uttrykksformer.

Les artikkelen gratis

Logg inn for å lese eldre artikler. Det koster ingenting, gir deg tilgang til arkivet vårt og sikrer deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer