Grunnen er en bokstavtro - for ikke å si fundamentalistisk - fortolkning av det to år gamle vedtaket om nulltoleranse overfor tagging i det offentlige rom, som bekrefter fantasiløsheten hos hovedstadens byråd når det gjelder graffitiens billedspråk.

• Soria Moria-festivalen omfatter foruten dans og musikk en utstilling med bidrag fra lokale og internasjonale graffitikunstnere, som har arbeidet i lengre tid med sine prosjekter.

Selv om utstillingen naturlig nok arrangeres innendørs i februarfrosten, så har byrådets henvisning til vedtaket om nulltoleranse gitt bydelens ansvarlige kalde føtter med tanke på den mulige «smitteeffekten». Riktig nok er det influensatider, men burde man ikke i stedet holdt hodet kaldt?

• Goethe-instituttet gjør tydeligvis det med sin bevilgning til mønstringen, men så er det også en institusjon som i den billedkyndige Goethes navn vet å skille mellom praktiseringen av en malerisk stil på lerret eller papir og den talentløse taggingens trøstesløse hærverk i bybildet.

Det gjør også restauranteier Christian Dege, som i motsetning til bydels- og byrådspolitikere har gjort seg bryet med å se hva utstillingen dreier seg om. «Jeg har ingen toleranse for tagging, men dette må vi være åpne for,» uttalte han til Dagbladet i går.