Grafitti i Oslo og Bergen

I går stoppet byrådet i Oslo en bevilgning fra bydel Sagene-Torshov til Soria Moria-festivalen i Oslo, som har utspring i den urbane ungdomskulturen og et navn knyttet til eventyrenes naturinspirerte fantasi.

Grunnen er en bokstavtro - for ikke å si fundamentalistisk - fortolkning av det to år gamle vedtaket om nulltoleranse overfor tagging i det offentlige rom, som bekrefter fantasiløsheten hos hovedstadens byråd når det gjelder graffitiens billedspråk.

  • Soria Moria-festivalen omfatter foruten dans og musikk en utstilling med bidrag fra lokale og internasjonale graffitikunstnere, som har arbeidet i lengre tid med sine prosjekter.
Selv om utstillingen naturlig nok arrangeres innendørs i februarfrosten, så har byrådets henvisning til vedtaket om nulltoleranse gitt bydelens ansvarlige kalde føtter med tanke på den mulige «smitteeffekten». Riktig nok er det influensatider, men burde man ikke i stedet holdt hodet kaldt?

  • Goethe-instituttet gjør tydeligvis det med sin bevilgning til mønstringen, men så er det også en institusjon som i den billedkyndige Goethes navn vet å skille mellom praktiseringen av en malerisk stil på lerret eller papir og den talentløse taggingens trøstesløse hærverk i bybildet.
Det gjør også restauranteier Christian Dege, som i motsetning til bydels- og byrådspolitikere har gjort seg bryet med å se hva utstillingen dreier seg om. «Jeg har ingen toleranse for tagging, men dette må vi være åpne for,» uttalte han til Dagbladet i går.

  • Ved et skjebnens lune arrangerer Bergen Kunstmuseum utstillingen «New York Expression», samtidig som Oslo-politikerne gjør sitt for å sabotere mønstringen og undergrave sitt omdømme langt utenfor Torshov.
Den kommunale institusjonen mellom de sju fjell har ikke fått noen politisk påpekning eller kutt i bevilgningene for å vise et så stort innslag av graffiti-influerte bilder, selv om flere av utstillerne også markedsføres med ei fortid på Manhattans undergrunnsstasjoner og yttervegger.

  • «Smitteeffekten» fra museumsveggene med avdøde storheter som Jean-Michel Basquiat alias gatesignaturen SAMO og Keith Haring eller Kenny Scharf er vel neppe mindre enn fra berlineren Kacao77 og københavnske BATES i Soria Moria-sammenheng.
Kanskje burde hovedstadens bydels- og byrådsansvarlige ta seg en studietur til Bergen, for å lære noe om graffitikuns-tens røtter og få en mindre fundamentalistisk forståelse av den visuelle siden ved dagens ungdomskultur.