Graham Coxon

Føles som oppfølgeren til«Blur».

CD: Tidligere Blur-gitarist Graham Coxon har skranglet på egen hånd på obskure soloutgivelser opp gjennom årå, inspirert av Pavement og annen amerikansk lo-fi og med et åpenbart behov for å få utløp for disse sidene utenfor Damon Albarns regime - selv om Coxons innflytelse på Blur-soundet toppet seg rundt «Song 2» og deromkring. Nå skal han være på vei tilbake til Blur etter å ha fått sparken under «Think Tank»-innspillingen, og slår samtidig til med sin mest lyttervennlige og beste låtsamling. «Bitterswett Bundle of Misery» sier noe om at Coxon er en hardt prøvet mann, men det er en lystig liten hitlåt hvor han kjører riffet fra «Sister Ray» gjennom en sukkerspinnmaskin.

For øvrig er Coxon, med et par unntak, på punk- og garasjerockkjøret her. Popbrillene er likevel alltid godt plantet på nesa. Fans av «Blur»-albumet har fått sin oppfølger.