Grand Island

Rydder opp i kvalitetsrot.

CD: Grand Island har et altoppslukende og frittenkende forhold til sjangere, og de har musikaliteten til å gi krumspringene både høyde og retning. De er, sammen med Real Ones, sjeldent originale fugler i den utvidede norske rockfaunanen. Like mye som de blander sjangere, drar de etablerte uttrykk baklengs gjennom fuglekasser, bøyer og vrir og krøller så man i grunnen bare gjenkjenner arvematerialet – stonerpsykedelia, country & bluegrass, 90-tallsindie, post-hardcore, sørstatsrock. Det er ryddet opp ganske mye – av produsent Mike Hartung, formodentlig – i forhold til det spinnville debutalbumet, men ikke mer enn at bandet fortsatt framstår med et sunt snev av roteromspreg. Hvilket uttrykk Grand Island bør forfølge videre luksusproblemstilling, men de framstår nok mer som noen som kan putte ordet «alternativ» tilbake i alt. countryen enn som en troverdig norsk stonerutfordrer. Til det er de også for temposterke og musikalsk sprudlende.