Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Grand Prix er politikk på Balkan

For publikum i de nye statene på Balkan er Grand Prix også politisk alvor, tett forbundet med visjoner om europeisk integrasjon, kulturell tilhørighet og identitet. Deltagelse i Grand Prix blir en anerkjennelse av nasjonens eksistensberettigelse.

MELODIE GRAND PRIX på Balkan er ingen spøk. Og ekko fra aktuelle politiske problemstillinger ljomer klart i årets Grand Prix-sirkus. Som Balkan-skribenten Tim Judah uttrykker det: «No state - no song». Det store antallet nye eurovisjonære stater er ikke bare en nyttig påminnelse om hvor stort «det nye Europa» er blitt. For publikum i de nye statene handler deltagelse i MGP ikke bare om underholdning, men er også politisk alvor, tett forbundet med visjoner om europeisk integrasjon, kulturell tilhørighet og nasjonal identitet.

Etter manges mening har murens fall ført Eurovisjonen inn i en ny glansperiode. Fordomsfulle oppfatninger av østeuropeisk estetikk og popkultur bringes til taushet etter hvert som de «nye» landene danker ut gamle kjerneland. Mellom Baltikum og Kaukasus har bortimot 20 nye deltagerland kommet til. Land som Malta, Luxemburg og Andorra, som i mange nordmenns bevissthet har eksistert kun én gang i året, har nå konkurranse av flere «eksotiske» land mange fortsatt blander sammen, slik som Moldova, Makedonia, Slovenia og Slovakia.

I SERBIA-MONTENEGRO kan MPG få konsekvenser for folkeavstemningen om montenegrinsk uavhengighetdagen etter finalen. Landet har måttet trekke seg fra Eurovisjonen etter at det oppsto full konflikt mellom serberne og montenegrinerne om hvem som skulle representere statsunionen.

Serberne beskylder nemlig broderfolket for å ha kuppet den nasjonale konkurransen etter de montenegrinske dommerne gav «nul points» til samtlige serbiske bidrag. Samtidig klarte det montenegrinske boybandet No Name å overbevise det serbiske dommerpanelet, til tross for at bandet under fjorårets finale i Kiev draperte seg i det montenegrinske flagget og ikke unionsflagget (det serbiske).

Juryens dom skapte full furore, og montenegrinere som støtter uavhengighet håper dette gir deres fløy det ekstra puffet som sikrer seier i søndagens folkeavstemning. Om så skjer, kan både Montenegro og Serbia stille bidrag i Eurovisjonen neste år - og vil med overveiende sannsynlighet gi hverandre 12 poeng.

I MGP-MÅLESTOKK er nok Norges «Sami Ædnan»-bidrag fra 1980 unntaket som bekrefter regelen om at etniske minoriteter sjelden når opp i de nasjonale finalene. Tross økende serbokroatisk forbrødring innen pop og såpeopera, er det utenkelig at for eksempel artister fra den serbiske minoriteten i Kroatia så kort etter krigen skulle få nok stemmer til å representere landet. For årets kroatiske representant Severina, som for øvrig fikk innpass i årets finale fordi Serbia-Montenegro trakk seg, er det imidlertid ikke etnisiteten som skaper troverdighetsproblemer: Før finalen ber sangerinnen fortvilet publikum om å ødelegge alle kopier av sexvideoen hun «mistet» for et par år siden. Filmen med Severina som vinker til kameraet mens hun hygger seg, viser seg nemlig ødeleggende for popstjernens nye image som forkjemper for gode katolske og kroatiske verdier.

I KOSOVO håper den albanske majoriteten at verdenssamfunnet snart vil gi landet uavhengighet så landet kan stille med eget bidrag. Så lenge kosovoalbanske artister må konkurrere i Beograd, vil de ikke kunne slå ut serbiske eller unngå svikerstempel blant sine egne. Om Kosovo neste år stiller som selvstendig stat, vanker det garantert poeng fra den store kosovoalbanske diasporaen - og 12 poeng fra Albania. I mellomtiden deltar kosovoalbanere i konkurransen i nabolandet Albania.

I år kan den politiske maktkampen i Serbia-Montenegro komme innbyggerne i nabolandet Bosnia-Hercegovina til gode. Uten konkurransen fra Serbia-Montenegro kan nemlig Bosnia forvente seg millioner av ekstra stemmer, for ikke engang krigene har utslettet alle felles jugonostalgisk musikksmak. Spørsmålet er likevel om ikke mange mannlige serbiske og montengrinske stemmer i stedet går til kroatiske Severina, for uken før finalen har den berømte videoen fått en voldsom renessanse på Internett.

I ALBANIA tas Grand Prix også meget seriøst. Etter en flere dager lang konkurranse ble den tidligere idol-vinneren Luiz Ejlli valgt til å representere landet. Tross dårlig uttelling i fjor, gir ikke albanerne opp taktikken om å promotere landet som en EU-verdig stat med enormt turistpotensiale og samtidig vise hvor trygt forankret de er i sin albanske kulturarv: I videoen kryssklippes arkitektoniske perler og kritthvite fjellsider som stuper i det turkise havet med den blonde, vestligkledde idol-stjernen på bassengkanten, akkompagnert av sekkepipe, spilt av godslige menn i søralbanske drakter.

STEMMEGIVNINGEN blant de østeuropeiske landene i MGP illustrerer på en forutsigbar måte hvordan gamle politiske allianser og støtte til etniske brødre fra naboland og diasporaer fungerer. Dette er en gammel sannhet Norge, Sverige, Danmark og Island har demonstrert i tiår, samtidig som finnene i sin språklige ensomhet sjelden har fått særlig støtte.

Videre minner Tysklands høye poengsummer til Tyrkia oss om den store tyrkiske minoriteten i landet. Når Makedonia gir Albania poeng, kommer stemmene med stor sannsynlighet fra den fjerdedelen av folket som er etniske albanere. Tross favorittstatus, bør svenskenes Carola derfor ikke ta årets seier på forskudd: Øst-Europas inntreden i MGP har mer enn fordoblet antall stemmeberettigede - uten noe nostalgisk forhold til «Främling». Men det var kanskje nettopp for å fri til det nye euro-entusiastiske publikummet at Carola i forkant av finalen foretok en rundreise på Balkan?

FOR MANGE i den tidligere østblokken oppleves det å få delta på lik linje med andre europeiske land som en anerkjennelse av nasjonens eksistensberettigelse. I folkelige forestillinger representerer det nok ofte også et forværelse til EU. Samtidig opplever gjerne landenes etniske minoriteter de nasjonale bidragene som en bekreftelse på at deres kultur alltid vil forbli en parentes for staten de formelt tilhører. På den annen side har MGP en folkelig appell på tvers av hårsåre nasjonale spørsmål, og makedonsk radio spiller således både de greske, serbiske, tyrkiske og albanske bidrag uten klager fra lokalbefolkningen.

KARAKTERISTISK for Balkan-landene er at etniske grupper lever på tvers av landegrensene. Som man bittert har erfart med Jugoslavias oppløsning, har dette vanskeliggjort prinsippet om en etnisk basert nasjonalstat. Det er i denne sammenhengen man må se både krigene i Jugoslavia og ønsket om integrering i euro-atlantiske strukturer som EU og NATO.

EN REKKE vanskelige nasjonale spørsmål står fortsatt uavklart, og flere minoritetsspørsmål er fortsatt sensitive. Derfor blir selv Grand Prix politisk på Balkan. Håpet er imidlertid at de nye landene blir stødige demokratier som reserverer nabokrangler og sjåvinisme til uskyldig kniving i det som ikke uten grunn har blitt kalt «programmet vi elsker å hate».

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media
Kode24 - nettavis om utvikling og koding Elbil24.no -  nyheter om elbil KK.no - Mote, interiør, og tips Sol.no - De viktigste nyheter fra nettsider i Norge Vi.no - Quiz, kryssord og nyttig informasjon Dinside.no - teknologi, økonomi og tester Se og Hør - Kjendis og underholdning Lommelegen.no - helse, symptomer og behandling