Grand Prix som reality-TV

TV: «Idol» - jakten på en superstjerne. TV2, fredager klokka 20.00

Slår du opp i ordboka, betyr et idol et avgudsbilde, med sidemeningene utopisk drøm og falskt ideal. Men det har nok gått litt inflasjon i begrepet siden sist Riksmålsordboken jobbet med saken. Nå er et idol noe som skal stemmes fram av seere.

Det er et britisk konsept TV2 har kjøpt inn og tilpasset Norge. Og «handlingen» er enkel: 3500 unge håpefull stilte på audition med en «utopisk drøm» om å bli stemt fram til popidol. Gjennom auditionrunder skal flokken kuttes ned til 100, som så igjen skal kuttes videre ned, før seerne får slippe til og begynne å stemme finalistene ut, inntil det om 22 episoder står igjen en vinner; en tv-skapt og markedstestet popstjerne som får kjendisstatus og oppmerksomhet før platekontrakten.

Koseprogramledere

Programlederduoen er Thomas Numme og Harald J. Rønneberg som sammen har guttesjarm nok til å koseprogramlede seg fram. For autoriteten og ansvaret for å sende folk på dør ligger i juryen.

Dette konseptet er et klassisk «good cop/bad cop» opplegg,

der programlederne kan være snille og sjarmerende, mens juryen skal være tøff, brutal og si tingene rett ut.

Og smakebitene fra de fire audition ga oss nok av eksentrikere og imponerende falsk sang til at det var lett for juryen å bruke både leppa og ljåen. For noen må det ha vært en brutal korrigering av selvbildet. Det var ikke alt som var behagelig å se på.

I forhold til «Pop Stars» i irsk versjon, som nå går lørdager på TVNorge, var det flere eksentrikere i Norge. Men den irske produksjonen var flinkere til å gi korte, effektive presentasjoner av kandidatene, så man kunne innbille seg man kjente dem.

På TV2 var det enten svært korte glimt eller større, litt tyngre presentasjoner. Fokuset var foreløpig mer på programlederne enn deltakerne.

Utvalget avgjør

Sju fredager framover skal seerne følge auditon, så blir det fire fredager der finalistene skal kåres, før seerne i de ti siste programmene skal stemme hjem en kandidat per kveld. Det blir som et langtrukket Grand Prix i reality-tv form.

For TV2 blir utfordringen å balansere utvalget mellom Idol-kandidater som er gode tv-historier, og dem som er best artistmateriale.

Det er utvalget av personligheter som vil avgjøre om serien fungerer som TV - når fjernsynsprodusentene er ferdig med å ha det moro med dem som ikke nådde opp.

Effektiv dokumentar

Og hvis noen refuserte skulle trenge aversjonsterapi mot idolstatus, var det bare å se Michael Jackson-dokumentaren i «Fakta på lørdag» på NRK. En ting er å vokse opp i spotlyset, noe helt annet å gå i oppløsning i full offentlighet. BBC Worldwide-dokumentaren var effektiv, skremmende historiefortelling, nærgående på en offentlig tragedie. Vi kan trygt gå ut fra at TV2s tv-kåring aldri vil makte å ale fram en Jackson. Og godt er det.

IDOL: Programlederduoen Harald J. Rønneberg og Thomas Numme i «Idol» har guttesjarm nok til å koseprogramlede seg fram. For autoriteten og ansvaret for å sende folk på dør ligger i juryen.