INSPIRASJON: Venstre-leder og kulturminister Trine Skei Grande bør se til Danmark for inspirasjon når hun skal skape et forlik om mediepolitikken. Foto: NTB Scanpix
INSPIRASJON: Venstre-leder og kulturminister Trine Skei Grande bør se til Danmark for inspirasjon når hun skal skape et forlik om mediepolitikken. Foto: NTB ScanpixVis mer

Grande må se til Danmark for å lære mediepolitikk

Trine Skei Grande skal sikre et bredt politisk forlik om mediepolitikken. Det er godt tenkt, men kan umulig bli noe annet enn en blodfattig affære, skriver John Arne Markussen.

Kommentar

Kulturministeren har startet en dialog med partiene på Stortinget for å skape en helhetlig mediepolitikk, der alle tilgjengelige virkemidler blir sett under ett. Vi har til og med hørt kulturministeren nevne ordet «balanse» når hun snakker om forholdet mellom NRK og kommersielle aktører. Jeg vil tro at hun da tenker på hvordan staten – som bruker nærmere åtte milliarder på mediene hvert år - skal fordele disse mellom allmenkringkasterne NRK og TV2, produksjonsstøtte til aviser, innovasjonstiltak og direkte støtte til rene journalistiske prosjekter.

Kulturministeren ser ganske sikkert på det som skjer i våre naboland, og kanskje særlig til Danmark akkurat nå. For det er interessant. Der snakker man nettopp om balanse, og da i fire sammenhenger: Mellom eldre og yngre mediebrukere, mellom statseide og private medier, mellom gamle og nye medier, mellom nasjonale og lokale/regionale medier. Forliket i Danmark skal gjelde for perioden 2019 til 2023. Det mest iøynefallende trekk er de endringene som vil innhente Danmarks svar på NRK – Danmarks radio (DR). Lisensordningen fases ut, og erstattes av skatt. DR har i dag et budsjett på ca. 4,3 milliarder norske kroner (NRK har 5, 7 milliarder), og skal ned til ca. 3,6 milliarder - et kutt på 20 prosent de neste fire årene. DR har fått beskjed om at man fra nå av skal fokusere på det grunnleggende og sentrale i allmenkringkaster-oppdraget - nyheter, kultur og læring. I Danmark omtales dette som at DR skal gå fra å være en mastodont til å bli et fyrtårn. Og så skal det statseide TV2 delprivatiseres.

Det er ikke sikkert regjeringen i Danmark får det helt som den vil, men det oppspillet som foreligger viser en helt annen tilnærming til mediepolitikk enn det vi ser her hjemme. Man tar utgangspunkt i det faktum at økonomi og penger er det avgjørende premiss når staten skal utvikle politikk på et område der staten har et særlig ansvar for bransjens totale rammevilkår.

Derfor bør kulturdepartementet og partiene på Stortinget se mer til det som skjer i Danmark, enn den ensidige og bombastiske hyllesten som ble NRK til del i en rapport fra Medietilsynet nå nylig. Basert på det man kaller «kvalitative og kvantitative undersøkelser» konkluderte Medietilsynet – uten den minste antydning til nyansering eller nøling – at NRK er et uomtvistelig gode for mediemangfoldet i Norge. Det er å slå opp åpne dører. Det ville vært oppsiktsvekkende om ikke statens eget tilsyn kom fram til at NRK med et budsjett på 5, 7 milliarder og 3 400 medarbeidere ikke bidrar til mediemangfold. Mer er det vel et spørsmål om fellesskapet kunne fått mer mangfold ut av så mye penger med en mer balansert bruk av offentlige midler mellom en statlig kringkaster og private aktører. I min verden betyr mangfold først og fremst et mangfold av stemmer og meninger, også utenfor NRKs regi.

Da rapporten ble presentert, gikk Medietilsynets direktør, Mari Velsand, lengre i å vinkle budskapet enn det som er vanlig når offentlige etater legger fram utredninger. Her var ingen antydninger til forståelse for at det kan være noe i private aktørers opplevelse av at den altfor rause finansieringen av NRK kan virke forstyrrende på markedet, eller at NRKs satsing på «gratis» nettavis kan ødelegge for aktører som prøver å ta betalt for innhold. Da representanter for private medieaktører tillot seg å påpeke at rapportens konklusjoner var bombastiske og unyanserte, delte direktøren straks ut refsende ørefiker, gjengitt i flere medier, til Schibsted-direktør Einar Hålien og Nettavisen-redaktør Gunnar Stavrum. Velsand avslutter innlegget som ble publisert i flere medier slik: «…..det vil være en dårlig løsning både for mediemangfoldet og det samlede tilbudet til publikum dersom de kommersielle mediene styrkes på bekostning av NRK».

Så vet vi det. Fordi det kommer fra selveste tilsynet.

Vi som står i bransjen til daglig er sjanseløse mot den virkelighetsfjerne framstillingen som Medietilsynet og deres forskere gir av konkurranseforholdet mellom statskanalen og oss andre. Den virkeligheten vi står i er denne: År etter år fortsetter politikerne helt ukritisk å øke budsjettet til NRK – samtidig som private aktører har opplevd - og vil fortsette å oppleve, dramatisk fall i omsetning.

Men den ubalansen jeg ser, finner altså ikke forskerne igjen. Jeg tar feil. Og Medietilsynet bekrefter at jeg tar feil. Eller - vent nå litt: Er rapporten egentlig litt mer nyansert enn det inntrykket Medietilsynets direktør har skapt? Hvis man for eksempel leser den delen av rapporten som omfatter de konkurransemessige virkninger av NRKs virksomhet (levert av Menon Economics) får man et langt mer nyansert inntrykk av konkurransesituasjonen enn om man nøyer seg med Medietilsynets ensidige oppsummering av rapporten.

Erfaring har lært meg at når det kommer til mediepolitikk skal man være realist, og ikke optimist. Skei Grande vil neppe bli noen fornyer på området. Hun vil raskt møte på den politisk-byråkratiske alliansen som mobiliserer hver gang noen prøver seg på reformer. I alle fall hvis forliket må bety at man rører ved dogmet om NRKs guddommelige plass i nasjonens liv. Altfor mange har altfor mye å tape på at fastlagte statlige pengestrømmer innenfor kultur og media blir omfordelt. Derfor fortsetter man heller å snakke som om mediemangfold ikke har noe med økonomiske forutsetninger å gjøre.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook