DEBATT: Muslimhat

Grande og Ropstad: Muslimhat er et problem

Vi vet det er et problem. En av tre i befolkningen viser utpregede fordommer mot muslimer.

Venstre- og Krf-lederne om muslimhat. Foto: NTB Scanpix
Venstre- og Krf-lederne om muslimhat. Foto: NTB ScanpixVis mer
Meninger

Undersøkelser viser at muslimfiendtlighet, fordommer og negative holdninger til muslimer er et reelt samfunnsproblem i Norge. Derfor trengs det mer kraftfulle tiltak mot muslimfiendtlighet slik at folk kan føle seg trygge på gata, og trygge i moskeen. Regjeringen besluttet å legge fram en handlingsplan mot diskriminering av og hat mot muslimer. I stedet for å tegne opp skremmebilder, trenger vi å bekjempe muslimhatet og tiltak for å gjøre det mulig for unge og voksne muslimer å ta makten over sitt eget liv, frigjøre seg fra patriarkalske strukturer og sosial tvang, kort sagt: sette mennesker fri.

Vi vet at hatefulle ytringer og hatkriminalitet rammer muslimer og personer som antas å ha muslimsk bakgrunn i økende grad. Regjeringen finansierte rapporten Holdninger til jøder og muslimer i Norge utgitt av Holocaustsenteret i 2017. Rapporten viste at en av tre i befolkningen viser utpregede fordommer mot muslimer.

Omkring 10 prosent av befolkningen mener vold og trakassering av muslimer kan forsvares på grunn av nylige terrorangrep, og ca. 30 prosent av befolkningen mener at muslimer ønsker å ta over Europa. Fafos rapport Holdninger til diskriminering, likestilling og hatprat i Norge fra 2019, viser at hver sjette nordmann gir uttrykk for at de ikke ønsker muslimer som naboer. Én av tre oppgir at de av og til blir redde om de må gå forbi en gruppe muslimske menn på gata.

Rapporten viser videre at det ved diskriminering i en ansettelsesprosess er det fire ganger flere som mener det ikke er nødvendig å reagere om en kvinne med hijab ikke får en jobb selv om hun er best kvalifisert, sammenliknet med en kvinne i rullestol i samme situasjon.

Regjeringen har allerede iverksatt generelle tiltak av betydning for de utfordringer muslimer opplever i Norge. I november 2016 lanserte regjeringen en strategi mot hatefulle ytringer 2016-2020. Formålet med strategien er å forebygge og skape bevissthet om hatefulle ytringer. Strategien skal også bidra til å skape bevissthet om konsekvensene av hatefulle ytringer og medvirke til en god offentlig meningsutveksling.

I tillegg til strategien mot hatefulle ytringer arbeider regjeringen med en handlingsplanen mot rasisme og diskriminering på grunn av etnisitet og religion som etter planen skal legges fram i løpet av høsten 2019. Denne planen vil også adressere utfordringene muslimer opplever i Norge. Samfunnsutviklingen, med økende hets mot muslimer, gir imidlertid økt grunn til bekymring og sterkere behov for en egen handlingsplan. Dette har nå dessverre blitt ytterligere aktualisert på grunn av angrepet ved moskeen ved Al-Noor Islamic Centre i Bærum.

Regjeringen har derfor startet arbeidet med en egen handlingsplan mot diskriminering av og hat mot muslimer. Flere i organisasjonsnorge har tatt til orde for en slik handlingsplan, og i arbeidet med planen vil ulike organisasjoner involveres bredt. Målet er å forebygge og hindre rasisme og diskriminering av muslimer og mot personer som antas å være muslimer. For det er dessverre et høyst reelt samfunnsproblem.

Selvfølgelig ønsker vi at alle som møter vår kronprins hilser på han med respekt. Men det er en grov urett mot det likestillingsarbeidet og inkluderingsarbeidet som skjer i norske innvandrermiljøer å redusere det til et spørsmål om håndhilsing. Det viktigste er at muslimske jenter som vokser opp i Norge får gå med de klærne de vil, ta den utdannelsen de vil og ha den kjæresten de vil.

Vi har utfordringer med likestilling i muslimske og andre minoritetsmiljøer i Norge. Men regjeringen gjør mye for å styrke likestillingen i innvandrermiljøer i Norge. Vi har sørget for gratis kjernetid i barnehagen for lavinntektsfamilier, noe som både gjør barns liv bedre, og gjør det mulig for kvinner i innvandrerfamilier å komme seg i arbeid. Nå er tiden kommet til å utvide det til også å gjelde SFO.

Vi har styrket kombinasjonen av språkopplæring og deltakelse i arbeidslivet for nyankomne flyktninger. Det er viktig for å sørge for deltakelse i en av våre viktigste fellesskapsarenaer: jobben. Det kan være grunn til å diskutere om denne ordningen burde forsterkes ytterligere. Det finnes flere organisasjoner som gjør en strålende innsats på ulike områder, og et løft for frivilligheten vil også være et løft for integreringen, fordi frivillig arbeid er et viktig inkluderingstiltak for mange innvandrere.

Med økt innsats mot muslimhat og flere tiltak for økt inkludering og likestilling, kan vi forhåpentlig bidra til å gjøre kampen mange muslimske jenter står i litt mindre tøff og samtidig få bukt med det farlige muslimhatet

UENIGE: - Vi aksepterer ikke religiøse særkrav, sier Siv Jensen (Frp). Vis mer
Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.