MÅ ÅPNE ARMENE: Venstre leder Trine Skei Grande etter talen på partiets landsmøte som åpnet i Tønsberg fredag.
Foto: Terje Bendiksby / NTB scanpix
MÅ ÅPNE ARMENE: Venstre leder Trine Skei Grande etter talen på partiets landsmøte som åpnet i Tønsberg fredag. Foto: Terje Bendiksby / NTB scanpixVis mer

Grandes tomme trusler

Kan ikke Trine Skei Grande tåle Arbeiderpartiet, vil sperregrensen være faretruende nær.

Kommentar

Trine Skei Grande strutter av selvtillit der hun adresserer delegatene på Venstres landsmøte i Tønsberg. Det er Venstre som er framtidspartiet.

De vil forhindre at de menneskeskapte klimaendringene ødelegger klodens livsgrunnlag. De vil ta i bruk overnasjonale løsninger og føre en solidarisk flyktningpolitikk. De vil ikke fire en tomme på de liberale verdiene i møte med global terrorisme.

Selvtilliten til et parti som står i fare for å havne under sperregrensen ved valget i 2017 er enten et resultat av et oppblåst selvbilde eller en imponerende tro på eget verdigrunnlag. Venstre er kanskje et lite parti, men det er få partier som er så sikre på at de er på lag med historien - kanskje med rette.

Bakteppet for festtalen er imidlertid ikke like rosenrødt. Venstre er garantist for den mest høyreorienterte regjeringen Norge har hatt, med en integreringsminister som ivrig tar fatt på oppgaven med å stenge grensene.

At det går på tvers med de verdiene Venstre setter høyest, som menneskerettigheter og rettsstatens prinsipper, ser ikke ut til å bry Listhaug.

Da hjelper det lite at Grande benytter landsmøtetalen til å harselere med Listhaug, Jensen og Sandbergs faretruende forhold til kunnskap og liberale verdier. I praksis står de som garantist for at disse får holde på som de vil i regjeringskontorene.

Det er ikke bare Ap, SV og MDG som kritiserer Venstre for å støtte opp om en regjering, hvor halvparten av statsrådene kommer fra et parti som er mer enn tvilende til at menneskeskapte klimaendringer er en realitet, og konkurrerer med Ungarn om å føre Europas strengeste flyktningpolitikk. Det murrer også internt i Venstre. Politikken som føres går på helsa løs i flere av fylkeslagene.

Grande forsvarer linja med at det tross alt er bedre enn alternativet. regjeringen har flertall også uten Venstre. Gitt denne situasjonen, hvor regjeringen kan sette KrF og Venstre opp mot hverandre, svekkes partiets makt. Det har hun rett i. Spørsmålet er likevel om også partiledelsen selv må sies å være ansvarlig for å svekke sjansen for politisk gjennomslag.

Skei Grande har selvfølgelig rett i at Arbeiderpartiet ikke står med åpne armer og inviterer til samarbeid med venstresida. Ap's harselas med flyseteavgiften og stadige angrep på Venstre for å støtte Listhaug og Jensen, gjør det ikke lett for Grande å flørte med venstresida.

Det er likevel overraskende at hun er så krystallklar i sin avvisning av venstresida. Spør du Grande vil hun si at det skyldes politikk. Venstre får mye mer igjen i samarbeid med høyresida. Men sannheten er nok mer personlig.

Mange i Venstre har erfaring med et maktarrogant Ap, og flere har ubehagelige personlige erfaringer med et Ap de oppfatter at ikke har vært til å stole på. Det sitter i.

Spørsmålet er likevel hvor lenge Venstre kan tåle å være så kontant avvisende til et samarbeid med venstresida. Knut Arild Hareide og KrF flørter åpenlyst med Jonas Gahr Støre og Ap. Det gir ikke bare Hareide flere muligheter til makt om valgvinden skulle snu. Det styrker også hans makt opp mot regjeringen. Han har et troverdig alternativ til Erna Solberg.

Trine Skei Grande har derimot bare tomme trusler å komme med. På landsmøte ga hun regjeringen et ultimatum. Blir ikke statsbudsjettet i 2017 tidenes miljø- og klimabudsjett «har ikke denne regjeringen noen framtid», «klarere kan jeg ikke si det». «Det er politikk som bærer samarbeid, Erna», sa hun. Men har du et ris bak speilet, Trine?

Grandes foretrukne alternativ er en mindretallsregjering sammen med Høyre og KrF. Det kunne skapt spillerom for Venstre. Men alternativet er et helt usannsynlig scenario i 2017.

Høyre ønsker seg et bredest mulig borgerlig samarbeid, og Fremskrittspartiets ultimatum er ti ganger klarere enn Venstres. Det blir ingen borgerlig regjering uten Frp ved makta.

«Venstre har ingen plan B», sa Grande og siktet til politikken og verdiene de står for. Men hun kunne like godt snakket om regjeringsalternativet. Dessverre for Grande, er dette noe både Siv Jensen og Erna Solberg vet.

Evner ikke Grande å overvinne aversjonen mot Arbeiderpartiet, vil partiet mangle styrke til å tvinge regjeringen i den retningen de ønsker. Og uten betydelig gjennomslag, er sperregrensen faretruende nær.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook