- Nå er det på tide med en gjennomgang, innrømmer styreleder Jan S. Levy.
I ti år har norske artister mottatt penger til lansering i utlandet. Prisen var i begynnelsen på 500000 kroner, men ble økt til 600000 og 750000. I løpet av ti år er seks millioner kroner gått til ti musikere eller grupper.
- Styret skal vurdere å nedsette en evalueringsgruppe utenfor styret i Kassettavgiftsfondet. Vi har aldri hatt en systematisk, uavhengig evaluering av lanseringsstipendet, sier Levy.

Han opplyser at Kassettavgiftsfondet er blitt informert om hva pengene er brukt til. I løpet av lanseringsperioden skal styret ha rapporter to ganger årlig. Enkelte har levert rapporter for seint. Men ingen av mottakerne har fraveket fra søknadsgrunnlaget.

Pop-kritikk

Helt siden lanseringsstipendet ble innført, har Kassettavgiftsfondet måttet tåle kritikk. Spesielt har pop- og rockartister følt seg forbigått av klassiske og såkalt mer seriøse artister.
Årsaken til kritikken skyldes i hovedsak at pop- og rock-sjangeren, som bidrar med mest penger til Kassettavgiftsfondet, blir tildelt minst.

Dette gjorde de

Dette gjorde artistene med pengene:

• Det Norske Kammerorkester (1988) spilte inn en cd med materiale av Mozart og Britten, som de seinere fikk to Spellemannpriser for. Det ble også en turné i Italia.
• Anne-Lise Berntsen (1989) spilte inn tre cd-er, bla Arnold Schönbergs «Pierrot Lunaire». Hun har også turnert i utlandet.
• Ole Edvard Antonsen (1990) brukte pengene på «administrative gjøremål», som han uttalte det: til pleie av agenter og plateselskap (EMI Classics), prøvespilling og planlegging.
• Truls Mørk (1991) spilte inn cd med Dvorak og Tsjaikovski. Orkesterleien var 400000 kroner. Resten gikk til konserter i London, Paris og New York.
• Brazz Bros (1992) spilte inn cd-en «Norwegian Air» og turnerte i ulandet.
• Grieg Trio (1993) spilte inn to plater med internasjonal distribusjon. De turnerte også i Sverige, Finland, Tyskland, Nederland og England.
• Mari Boine (1995) brukte en halv million kroner på turnévirksomhet på kontinentet og 200000 på plateinnspilling og markedsføring.
• Cikada (1996) spilte inn en cd og turnerte i USA, Canada og Europa.
• Seigmen (1997) har gjennomført to oppvarmingsturneer i Europa. Har noen penger igjen.
• Annbjørg Lien (1998) har uttalt at hun vil bruke pengene på cd-innspilling og turnévirksomhet i utlandet.

Ikke måles

Ole Edvard Antonsen er blitt en av Norges mest respekterte klassiske musikere, men skyldes det lanseringsstipendet?

Seigmens manager, Øystein Ronander, mener det er vanskelig å måle effekten av lanseringsstipendet.

- Vi ville ikke hatt råd til de to turneene. Seigmen har ikke solgt mye plater i utlandet, men i Tyskland har vi fått mye presse og lagt et godt grunnlag for videre arbeid. I England er ingenting skjedd, sier Ronander.