Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Grant-Lee Phillips

Personlige tolkninger av 11 favoritter fra 80-tallet.Grant-Lee Phillips har stanset opp ved 80-tallet på sitt fjerde soloalbum.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

CD: «Nineteeneightees» er et typisk mens-vi-venter-på-neste-plate -album. 80-tallet er riktignok ikke det mest spennende tiåret musikalsk, men to år etter flotte «Virgina Creeper» og fire år etter skjellsettende «Mobilize», har Grant Lee Buffalo-sjefen valgt å presentere 11 egne favoritter fra tiåret. Sammenliknet med Nick Cave, blir Phillips\' versjon av «City Of Refuge» reine lykkepillen. Og siden han klokelig har holdt seg unna de mest opplagte valgene av låter fra bl.a. The Cure, New Order, The Church, Echo & The Bunnymen og The Psychedelic Furs, kamuflerer han på en måte at dette er en coverplate.Låtene har fått Phillips\' eget uttrykk, og selv om «Nineteeneightees» kan virke en smule flat, sørger han med låter som R.E.M.s «So. Central Rain (I\'m Sorry)» , The Pixies\' «Ways Of Mutilation» og ikke minst en fantastisk, skjør versjon av The Smiths\' «Last Night I Dreamt That Somebody Loved Me», for at dette albumet er blitt en helt ok forrett før neste hovedrett fra Phillips.